Nasjonaldag i bakvendtland

17. mai skal feires på bakvendt vis i Arendal.

Den urnorske 17. mai-feiringen er egentlig ganske unorsk. Når vi likevel går i bakvendttog kan vi oppføre oss litt som om vi er i bakvendtland og ønske ukjente mennesker fra ukjente kulturer velkommen til feiring. Hvis vi er tøffe nok.

Tradisjoner
Undertegnede er tradisjonsbunden. Svært tradisjonsbunden. Det gjør vondt i hjertet hvis noen har tatt en bit av delfiakaka før lille juleaften, for det er da den skal sprettes. To norske flagg skal absolutt settes i kryss i blomsterpotta med en sånn rar 17. mai-vind-leke imellom seg, selv om ingen i huset er i målgruppa for den typen leker og selv om vi så vidt er hjemme hele dagen.

Barnetoget skal helst betraktes fra dekk på en båt godt fortøyd i Pollen. På Sørlandet skal det være sånn at stakken på bunaden kommer til sin fulle rett når man tar skrevet fra badeplattformen og opp til fastlandet for å kjøpe dagens første is mens korpset spiller under flaggheisingen. Man skal kjøpe fem is før klokka er tolv, og bunadsskjorta skal ha flekker etter jordbær, blåbær, cava, kaffe, shave-is, soft-is og solo-is.

Bakvendtland
Så hvordan skal det gå når 17. mai-toget går motsatt vei av det det pleier? Skal de som står i Pollen bare se ryggene på musikantene og elevene som går opp Nesbakken? Skal vi ikke ende toget på Torvet i et salig kaos hvor det å finne nåla i høystakken er enklere enn å finne dine nærmeste?

Personlig håper jeg noen går i surr med den nye ruta som går fra kirka, til Pollen, ut Langbryggen, opp Nesbakken, og bort Kastellveien og Hylleveien før den ender på Sam Eydes plass. Den nye ruta, eller bakvendtruta er laget for å unngå togkaos, men blir det egentlig 17. mai i Arendal uten litt togkaos? Tradisjonstilhengeren er betenkt.

Nye tradisjoner
Den norske nasjonaldagen er unik i hvor sterkt den markeres. Og den er ultranorsk. Likevel omfavnes den av en overraskende stor del av innvandrere. «Undersøkelsen Grunnloven som nasjonalt symbol» forteller oss at ni av ti nordmenn feirer nasjonaldagen på ett eller annet vis, og et flertall av innvandrere er med på feiringen. Flyktningkrisen har brakt et stort antall nye nordmenn til Arendal. Kanskje er årets nasjonaldag med toget fra bakvendtland en mulighet til å legge bort den polariserende flaggdebatten og invitere våre nye innbyggere med på feiringen?

Ut av skallet
17. mai er urnorsk og unorsk på en og samme tid. Vi ikler oss nærmest i-landsdrakter i til mellom tyve og tretti tusen kroner, som mange av oss kun bruker en gang i året. Nordmenn har til sammen over 2,5 millioner bunader verdt over 30 milliarder kroner hengende i skapet. Og den urnorske dugnadsånden kommer til sin fulle rett med tombola, loddsalg og langpannekaker.

Samtidig er tradisjonen unorsk. 16. mai, 18. mai og alle andre dager i året er vi et stillferdig folkeslag. Vi hilser ikke på ukjente på gata. Vi pruter ikke i butikken. Og vi ser skjevt på alle som trosser janteloven. På nasjonaldagen går vi ut av dette skallet. Vi gratulerer hverandre med dagen. Vi lager folkefest i gatene med sang og hurra-rop. Små barn i barnetoget går bort til fremmede mennesker for å levere fra seg en blomsterbukett de har plukket fra hagen på morgenkvisten.

For mange av dem som har flyktet hit og er vant til andre tradisjoner og væremåter kan 17. mai virke varmt og velkomment. Olaf Aagedal og Pål Kjetil Botvar ved stiftelsen for kirkeforskning trakk på denne tiden for to år siden frem et tre år gammelt sitat fra Morgenbladet. I sitatet som fortsatt er like relevant forteller styreleder i foreningen Minotenk Navjot K. Sandhu hvorfor mange innvandrere omfavner nasjonaldagsfeiringen.
«Denne dagen kan nordmenn snakke med fremmede, det er litt sydenstemning i landet. Mamma har savnet «mela-kulturen» hjemmefra, men for henne er 17. mai en av dagene der Oslos gater gjøres om til gater i Punjab. 17. mai er en dag de virkelig føler seg hjemme»

Vil du bli med?
De fleste dagene i året er det vanskelig for nordmenn å strekke ut en hånd til fremmede mennesker fra fremmede kulturer. Vi er vant til å holde oss for oss selv, og vi blir skeptiske hvis fremmede hilser på oss på gata. Sånn er vi og sånn blir vi, undertegnede inkludert.

På 17. mai er det litt enklere. Og når Arendal likevel snus om til bakvendtland under nasjonaldagsfeiringen kan kanskje noen av oss snu om på egne tradisjoner, ved å invitere nye mennesker inn til is-spising, tombola og hurra-rop.