«Jeg skal bare»
Ifølge mamma var dette den mest brukte setningen min når jeg var liten.
Tekst: Aina Ludvigsen
Jeg er verdensmester i å utsette ting. Dersom noe kan gjøres i morgen – så blir det gjort i morgen. Eller dagen etter der. Kanskje. Vi snakker om alt fra å rydde ut av oppvaskmaskinen til å dra på treningssenteret. Kan ting utsettes så blir det utsatt. Ferdig snakka lissom. Det er meg og Albert Åberg.
Rydde hjemme
På grunn av at jeg alltid «skal bare» så er jeg kronisk fem minutter for sent ute av døra. Det å ha god tid er min verste fiende. Da har jeg jo tid til å gjøre alt i hele verden før jeg gjør det jeg skal. Plutselig er klokken der og jeg innser at jeg nok en gang må sette himmel og jord i bevegelse for å komme i hakk. Ikke lærer jeg heller.
Sist helg hadde jeg et helt hav av planer. Etter en hektisk uke som hadde litt for få timer var det ganske mye som hadde sklidd ut. Jeg skulle være skikkelig «instagram-flink» og gå lange turer med hundene, rydde til det skinte hjemme og ikke minst lage masse god mat. Fikk jeg gjort noe som helst? Nei.
Utsettelse
Jeg kom dårlig ut av det allerede fredag ettermiddag. Planen var en kort tur i stallen å gjøre det mest nødvendige med hesten før turen skulle gå hjem for å rydde. «Dessverre for meg» var det litt for mange hyggelige folk der som hadde kaffen klar og ettersom timene gikk (jeg skjønner ikke hvor de ble av) så kom det enda flere folk til. Da jeg endelig kom hjem «skulle jeg bare» sitte litt i sofaen og vipps var jeg langt inne i en serie. Sånn kan det gå.
På lørdag hendte egentlig nøyaktig det samme. «Jeg skulle bare» en tur i stallen og med ett var klokken 17. Hjemme ventet en bedre middag og etterpå sto det vist en film på TV. Rart det der. Søndag derimot! Da skulle jeg få kommet i gang!
Optimist
Full av pågangsmot våknet jeg søndag morgen. Først «skulle jeg bare» drikke litt kaffe mens jeg sjekket Facebook og nettavisene. Så «skulle jeg bare» være litt ute i solen og etter det måtte jeg jo ta en dusj og slappe litt av. Jeg har fremdeles ikke ryddet ut av oppvaskmaskinen eller brettet klærne som ligger på benken og nå er klokken 20:00.
Jeg trøster meg med at jeg er langt fra alene om å «skulle bare» både titt og ofte. På den positive siden er jeg jo faktisk skikkelig optimistisk. Jeg har klokketro på at i morgen vil bli en dag full av gylne muligheter til å få gjort alt jeg ikke fikk gjort i dag. Eller i går. Jeg er en sånn person som jobber best den siste timen før deadline eller som alltid tar et skikkelig skippertak rett før gjestene kommer inn døren.
«Skal bare»
For jeg kan når jeg vil. Problemet er bare at det finnes så mye annet å drive på med enn å gjøre alle de tingene som egentlig ikke er så gøy. Jeg skal snart reise meg opp for å brette klærne på benken, men først «skal jeg bare» skrive ferdig denne Heljepraten. Deretter skal jeg mest sannsynlig sjekke Facebook og så «skal jeg bare» sjekke Instagram. Klærne løper ingen vei, kanskje «jeg bare» skal se en episode til på Netflix først.
Noen som kjenner seg igjen?
