HELJEPRAT: Ikke alle gleder seg til jul
Til søndag er det første søndag i advent og det er bare tre uker til den store dagen, julaften.
Veldig mange gleder seg til jul, særlig barna. Men veldig mange gruer seg til familiehøytiden også, de får klump i magen og gleder seg mest til hverdagen starter på nyåret igjen.
Falsk lykke
Både barn og voksne gruer seg til jul, av ulike årsaker. Noen har vonde erfaringer med vold og alkohol, det er de vi hører mest om når det er snakk om barn som ikke gleder seg til jul. Andre gruer seg fordi de er ensomme, noen gruer seg fordi de lurer på hvordan de skal få råd til å kjøpe gaver og julemat til familien og noen gruer seg fordi de ikke har noen tilknytninger og samhørighet til egen familie i høytiden. Det finnes sikkert mange flere årsaker til at noen gruer seg til den høytiden som for mange betoner seg som årets fineste familietid. En ungdom sa til meg en gang at han syns det var så vanskelig med jul, for da måtte alle klistre på seg et smil, alt skulle være så koselig og fint, det var ikke lov til å være lei seg eller ikke ha det bra. Jula er en falsk lykke, mente han. Det hører med til historien at han ikke bor hos sin biologiske familie. Med en rekke dårlige minner i bagasjen om familiemedlemmer som blir fulle og dårlig stemning på julaften, fortalte han meg at allerede i november begynner han å grue seg. Han vet at klumpen i magen kommer. Den nye familien har gode tradisjoner med å være sammen i juletiden, uten alkohol, det syns han både er vanskelig og unaturlig, og i stedet for å bli glad og føle takknemlighet over å ha gode mennesker rundt seg, blir han trist, mutt og sur. Han gruer seg og finner ingen glede i verken mat eller gaver, de traumatiske hendelsene fra tidligere i livet overskygger enhver form for gledesfølelse i desember.
Materialistisk jul
Ei voksen dame som jeg kjenner gruer seg fordi hun vet at hun ikke har råd til å kjøpe dyre gaver til ungene eller familien sin. Økonomien går akkurat rundt i hverdagen, men gir ingen rom for de ekstrautgiftene som hører med i høytiden. Hun gruer seg fordi hun vet at barna ønsker seg ting hun ikke kan gi dem, hun gruer seg fordi hun vet at hun vil få flotte presanger fra andre familiemedlemmer uten å kunne gi noe tilbake. Det materialistiske aspektet blir viktigere enn noe annet. Hvert år får hun klump i magen fordi hun gruer seg til å måtte skuffe de hun er glad i, og gleden over å være sammen som familie forsvinner. Jeg har også snakket med mennesker som har tydd til ekstern hjelp for å få hjula til å gå rundt i jula. De har fått hjelp av Frelsesarmeen til gaver og mat slik at de kan gi barna noen gode minner. Frelsesarmeens julegryte bidrar til å hjelpe enkeltpersoner og familier med alt fra mat, klær, regninger og julegaver. Mange barn i dag opplever å ikke få gaver til jul, og vi hører om familier som spiser ferdigpizza i stedet for den tradisjonelle julemiddagen som vi nordmenn legger vår sjel i. Og da snakker jeg nødvendigvis ikke om flyktningebarna, også mange etnisk norske familier sliter økonomisk. Kirkens Bymisjon kan fortelle om hundrevis av barn i vårt eget fylke som lever under fattigdomsgrensa. Gjennom et samarbeid med helsesøster og skoler bidrar Bymisjonen til at disse barna også får en oppmerksomhet i jula. Samtidig hjelper de familiene til å inngå avtaler med lokale matvarebutikker om gratis mat.
Et ønske om å bidra
Hva kan vi som enkeltmennesker bidra med for å gjøre julen litt bedre for noen? Jo, vi kan være flinke til å gi penger i julegryta til Frelsesarmeen, vi kan levere inn gaver til Bymisjonen som igjen gir disse videre til barn som ellers ikke ville fått noen gaver. Vi kan invitere noen hjem til jul. I stedet for å bruke masse penger på dyre gaver kan familien gjøre en avtale om at i år bruker vi heller pengene på å lage en annerledes jul hvor vi bidrar til at andre får det bedre. Mulighetene er mange, det handler om et faktisk ønske om å bidra, på en eller annen måte. Det handler om å bry seg.
