fbpx
skip to Main Content

Heljeprat: Hummerkalas med andakt

Oktober kommer.
Nå ligger dens grøde snart på fatet, forvandlet dampende rød. Lekker lys i kjøttet, dufter saltvann og høst.
Det er ikke hvem som helst vi snakker om, det er havets kardinal.

Hummer er mer enn mat. Hummer er opplevelsen av klar høstluft og en blikkstille fjord i morgengry. Hummer er håpet når man firer ned teinene, og spenningen ved å trekke dem opp igjen. Hummer er å nyte havets dessert etter en lang og god sommer. Hummer er en unnskyldning til å samle gode venner rundt bordet. Hummer er noe godt i glasset, eget bestikk. Hummer er høstens uformaliserte høytid. Hummer er sjøfiskerens innersving på eliten i innlandet. Luksus i hverdagen. Oktoberfest på sørlandsvis.

Så klart
For dere fisker så klart aldri før første oktober. Da har frøkenhummeren både paret seg og lagt de eggene hun skal for i år. Teina har derfor to fluktåpninger på 60 millimeter, så de yngste kan få fortsette med sitt. Den har bomullstråd som brytes ned om dere mister blåsa, slik at ikke teina blir evig spøkelsesfisker på havbunnen. Dere er så klart registrert hos fiskeridirektoratet, og har merket blåsa med navn og nummer. Bare hummeren som er mellom 25 og 32 centimeter fra ytterst på pannespydet til ytterst på midterste haleflaps tar dere med hjem, og mens dere legger til, diskuterer dere fulle av medfølelse for middagsmaten, om dere skal kjøre kniven i den før dere koker den, eller ikke.

Eller, slik burde det være. I praksis er det ikke alltid slik.

Svart hummerfiske
I slutten av juli, gjerne rett utenfor brygga der dere ferierer hver sommer, da fisker dere litt, ikke sant? Da går hummeren helt opp i vannkanten for å spise på natta, og da kan man nesten bare plukke den opp. Dere deler ikke på sosiale medier, for dere vet egentlig så godt at det ikke er greit. Dere skal jo bare fange en eller to, for barnas skyld liksom, det er jo bare litt.
I august passer det jo veldig godt med hummerkalas, det er kanskje siste sjanse for å samle gode venner fra fjern og nær, rett før hverdagen binder dere opp i skole og arbeid. Bare fem-og-tyve kroner teina på altmuligbutikken og tilgang på en båt, det blir fort sensommerens flotteste opplevelse! Det er jo uansett ikke så mange dere tar i krabbeteina, det blir da nok igjen til oktoberfisket.
I september er det også vanskelig å ikke la seg friste, der den ligger og sprader seg, rett under minstemålet i krabbeteina. Den tar vi vel, bonushummeren, det er da bare noen i ny og ne. Synd å kaste dem uti igjen, de ser da uansett ikke helt friske ut der de ligger og klamrer seg fast sammen med krabbene. Også er da oktober rett rundt hjørnet, det går sikkert greit, det er da mange igjen. Det tenker kanskje også alle fritidsfiskerene og yrkesfiskerene som nå kan selge hummeren svart til en god penge. Ingen vet hvor utbredt det er, men vi vet at når oktober kommer, har mange hummer blitt middag før de fikk slippe rogna.

I fjor måtte hummerbestandens antall igjen skrives med rød tusj: truet art. Så om det virker litt hysterisk, med faste datoer, minstemål og bomullstråd, så har det sine grunner. Bestanden av hummer her nede på Sørlandet er ifølge havforskningsinstituttet og naturvernforbundet bare en tiendedel av hva den burde ha vært, og det er oss – vi fritidsfiskere – som må påta oss mesteparten av skylda, da vi står bak hele 70-80 prosent av hummerfangsten i Skagerrak. Følger vi derimot regelverket, tåler bestanden at vi fisker den, og den vil vokse igjen. Så bare kom du, oktoberhummer. Teina mi er klar, den har fått hvile siden i fjor vinter. I år, om du krabber inn, skal jeg spise deg med varsomme tygg, i andakt.
Bon appétit!

Back To Top