Heljeprat: Hjelp – det er snart sommer…
Mai har meldt sin ankomst, og med det blir vi daglig påmint, eller påpint, om å finne fram treningstøyet for å jobbe oss fram mot bikinisesongen.
«Kom mai du skjønne milde» synges det. Og ja, vi ønsker vårmåneden velkommen med alle dens fridager, solskinnsdager og nasjonale feiringer.
Blåhvit vinterhud
Samtidig som vi koser oss med tanken på at sommeren endelig nærmer seg, lurer det en mørk skygge i bakgrunnen. Gjennom en lang høst og vinter har vi passet på å spekke oss med et passende beskyttende lag slik at vi skal holde varmen, og vi har pakket kroppen inn i vinterklær som ikke bare varmer, men som også skjuler julas utskeielser og dype rødvinsglass foran peisen. Sannheten slår imot oss idet vi forsiktig begynner å kaste klærne for å ta imot de første varmende solstrålene. Speilet taler for seg selv. Både den blåhvite huden som har vært godt innpakket i månedsvis og det beskyttende spekklaget slår i mot meg idet jeg bestemmer meg for å ta en vårsjekk. For selv om jeg har vært på «slankeren» gjennom store deler av vinteren er fortsatt ikke kroppen helt i bikinimodus.
Slankepiller
Ifølge ukeblader, aviser og utallige opplysende helsesaker på nett er det nå på tide å ta grep. Det mangler ikke på tips og råd, de får du enten du vil eller ei. De lyser mot deg som det første du ser når du åpner PCen om morgenen for å sjekke nyhetene. Her kan du lese om hvordan du kan spise deg slank, hvordan en enkel øvelse kan gi deg den perfekte mage og om den «pillen» som fjerner all fett og spekk fra kroppen din. Neitakk. Jeg står over! Jeg tenker at den viktigste målsetningen er å ha et godt kosthold, komme over den berømte dørstokkmila og bevege seg mer. Som sagt så gjort. Jeg bestiller likegodt time hos en treningsveileder på det treningsstudioet jeg allerede er et ikke så alt for ivrig medlem, for å få et tilpasset program.
Nytt tyngdepunkt
«Hva vil du oppnå med treningen» spør treningsveilederen idet jeg møter fram til timen. Jeg svarer som sant er at jeg vil bli slank, bli fast i fisken, få muskler og legger til slutt til at jeg vil komme i form, sånn for syns skyld. Inni hodet mitt ser jeg for meg kroppen jeg hadde for tjue år siden, men til og med jeg skjønner at det er å forlange litt for mye. I en alder av 47 må jeg innse at tyngdepunktet har flyttet seg og at jeg nå stiller i en annen kategori. Jeg er ikke lenger en ung dame i tjueårene, jeg må stikke fingeren i jorda og innse at jeg er en middelaldrende dame som nærmer seg femti! Etter en time med utallige øvelser for både mage, rygg, rumpe, lår, armer, underarmer, bryst, legger og lår ser jeg ut som en kokt hummer i ansiktet, og beina klarer nesten ikke å bære meg ned trappene fra senteret, og jeg tenker med gru på hvordan neste dag vil bli.
Resten av den uka får jeg kjenne at jeg har muskler på steder jeg ikke ante det fantes muskler. Panikken avtar og jeg må innse at jeg er 47 år. Jeg går hjem og tar meg et glass rødvin, på verandaen denne gangen. Heller ikke i år kommer jeg til å oppnå den perfekte kroppen.