
Herr Redaktør!
Kvinnedagen er akkurat forbi, og da må vel dette hjertesukket fra en frøken redaktør være på sin plass.

Den detter inn på mail fra tid til annen, denne kjønnspesifikke henvendelsen til redaktøren i Arendals Tidende. Det skjer ikke ofte, men jeg blir like overraska hver gang. Og jeg må nærmest ta meg en titt i speilet for å undersøke hva som kan få noen til å kalle denne 26 år gamle dama med langt blondt hår, en diamantring på høyre hånd og en blomstrete skjorte for en herremann.
Provoserende
Innledningen «Herr Redaktør» er ofte brukt i leserinnlegg som svarer på ledere som har stått på trykk i avisa, og når de kommer til Arendals Tidende er de ofte nettopp det. En forespørsel om å få et leserinnlegg på trykk. Noen ganger gjelder det også innspill til saker. Som redaktør må jeg holde meg for god for å la den litt ubetenksomme tituleringen påvirke min prioritering av hvilke leserinnlegg som trykkes og hvilke saker som gripes tak i, men det er da likevel litt provoserende å bli tiltalt som mann!
Uformelt
La det være sagt: Jeg er 100 prosent sikker på at avsenderne av disse henvendelsene ikke mener noe vondt med å omtale meg som en herremann i redaktørstolen. Ikke skjer det ofte heller, kanskje fire ganger i løpet av de drøyt tre årene jeg har ledet Arendals Tidendes redaksjon. Jeg tror snarere det skyldes ubetenksomhet, og en foreldet oppfatning av at henvendelser til avisa må være av det helt formelle slaget. Tidligere var nok både avsender og mottaker nøye og etter pertentlige formkrav spesifisert i henvendelser til avisene. I dag kommer tips via alle kanaler. Noen sender mail. Noen ringer tipstelefonen eller oss som jobber i redaksjonen direkte. Noen kommer inn i redaksjonen. Og noen fyker ganske enkelt avgårde en facebook-melding.

Første kvinne
Avishistorien i Arendal har ikke mange kvinnelige sjefsredaktører i seg. Arendals Tidendes relativt korte historie er lett å kartlegge. Tre sjefsredaktører, to menn og ei kvinne. Med en historie som strekker seg tilbake til 1874 er Agderposten litt vanskeligere å få oversikt over, men ifølge Wikipedia har elleve menn og ingen kvinner sittet i sjefsstolen. Når ingen kvinner tidligere har vært avisredaktører i Arendal er det kanskje ikke så rart at kjønnet tas for gitt. Likevel lever vi i 2017, og behøver ikke å reise lenger enn til Åmli eller Tvedestrand for å finne andre kvinnelige redaktører.
Litt for lett
Henvendelsene er nokså uskyldige, ingen mener noe vondt med det. Men en ting har de som gjennom årene har titulert meg som «Herr Redaktør» til felles. De er alle menn. Og jeg kan ikke dy meg for å tenke at en som ikke har opplevd hvordan det er å bane seg vei som kvinne har lettere for å ta kjønn for gitt. For forskjellene i arbeidslivet er fortsatt store. Kvinner har lavere lønn. Og historiene om kvinnelige samfunnsdebattanter og politikere som hetses er mange.
Det er ikke lenger bare menn som er redaktører eller rådmenn. Det er ikke bare kvinner som er jordmødre og helsesøstre. En henvendelse i mailboksen er lett å le av, men ærlig talt: Tiden hvor man kan ta for gitt at personen som sitter i en stilling er av et bestemt kjønn er forbi. Det bør gjenspeiles i både yrkestitler og henvendelser.