Heljeprat:En stor takk til brøytemannskapet

Dette kan absolutt ikke bli sagt ofte nok.

De siste ukene har vært preget av snø, is og enda mer snø. Selv om mye i skrivende stund er smeltet vekk, så vil jeg likevel sende en stor takk til noen mennesker som den siste tiden har jobbet dag og natt. Nemlig dere som brøyter, strør og salter veiene våre.

På en gang
Som opprinnelig telemarking burde jeg være vel vant til en skikkelig vinter. Etter flere vintre med stivfrosne tær i 20 blå grader burde det ikke komme som en overraskelse på meg at det kommer snø og kulde hvert år. «Hjemme» i Telemark kom gjerne den første snøen i oktober og så var gresset vekk frem til slutten av mars en gang. Sånn for å sette det skikkelig på spissen.

Etter en del år i Arendal sitter jeg igjen med følelsen av at all snøen gjemmer seg en plass og så venter den på det rette øyeblikket. Når dette kommer – så kommer alt. På en gang. Samtidig.

Vinterføre
I år var intet unntak og når snøen først kom så kom det metervis. Minst. Det føltes i det minste sånn. Samboeren min var så klart bortreist, så jeg måtte flytte på all denne snøen som plutselig hadde falt ned i løpet av natten alene. Bilen min fant jeg knapt under snømengdene og innkjørsla måtte en traktor ta seg av.

Jeg forbannet alt det hvite og lurte på hvorfor i alle dager jeg ikke emigrerte til Spania i november. Chihuahuaen min var helt enig. Han ble faktisk snødd ned han også. Når jeg endelig etter noe som føltes som hundre år og tre måneder fikk bilen ned på veien, så kunne jeg cruise av gårde på fint snøføre.

Trygge veier
All frustrasjon over snøen var plutselig glemt. Det finnes jo ikke noe bedre enn å rusle nedover en norsk landevei på perfekt vinterføre! God hukommelse skal jeg i det minste ikke skryte på meg å ha. At jeg satte meg fast på en umåket parkeringsplass i Froland litt senere samme dag snakker vi ikke om.

Hele årsaken til at jeg har dette elsk/hat forholdet til snøen må rettes til noen spesielle personer. Noen som jobber dag og natt under forhold hvor de fleste av oss klokelig kryper under et teppe på sofaen. Noen som ikke gir seg før både du og jeg har trygge veier og komme oss fra A til B på. De som står opp grytidlig på morgenen og jobber til all snøen er flyttet. Nemlig brøytemannskapene våre. Jeg har bare lyst til å si tusen takk.

Tusen takk
For at dere holder veiene åpne. Tusen takk for at dere gjør det på ugunstige tidspunkt slik at vi andre kan komme oss dit vi skal i tide. Tusen takk for at dere setter alt annet til side disse dagene. Tusen takk for at dere sørger for at ikke Norge stopper opp. Tusen takk for at dere holder ut selv om vi kanskje klager på at «vår» vei ikke sto øverst på listen, eller de mener at de kunne utført jobben bedre enn dere. Det er en grunn til at det er dere som gjør den og ikke dem. Vi andre er veldig takknemlige.

Når all snøen er flyttet så er det ikke til å stikke under en stol at det stort sett kommer regn. Det som den ene dagen er et fantastisk vinterlandskap er et holkemareritt dagen etter. Igjen er dere ute og salter og gruser for oss. Enda en gang – tusen takk.

Vakker utsikt
Noen vil kanskje si at denne heljepraten kom litt for sent. Jeg vil si at den kom akkurat i tide. Kjenner jeg Kong Vinter rett har vi enda ikke sett det siste til den trofaste sørlandsskuffa. Jeg venter bare på at jeg nok en gang skal våkne opp til hvit utsikt og mer snø som må flyttes. Nye gloser skal hviskes når vi med iskalde hender når vi stolper oss gjennom et vakkert, norsk vinterlandskap. Når vi kommer oss ut til veien derimot har det allerede vært noen der for å gjøre dagen litt lettere for oss. Jeg vil bare få lov til å si: På forhand tusen takk.