
Heljeprat: Velkommen tilbake til virkeligheten
Etter nok en lang sommer har hverdagen kommet tilbake. Jeg blir like overrasket hvert år.
Sommer. Undertegnedes favorittårstid. Den tiden på året hvor alle er litt brunere, litt gladere og ikke minst: Den tiden på året hvor døgnet har aller flest timer.
Spontanitet
I det minste føles det sånn. På sommeren kan jeg finne på å ta en spontantur på stranden klokken ni om kvelden. På samme tidspunkt vinterstid har jeg for lengst pakket meg ned under en stor stabel med tepper og er halvveis inne i kveldens andre episode på Netflix. Klokken ni på sommeren er dagen derimot enda full av muligheter. På vinteren er det altfor sent til å i det hele tatt tenke på å eksistere.
Jeg vet at jeg ikke er alene om å ha det slik. Den spontaniteten jeg har på sommeren er ikke-eksisterende på vinteren. Da må helst alt planlegges fire uker i forkant. Innen de fire ukene har gått har jeg for lengst glemt hva jeg skulle. Mulig det er lyset, mulig det er det varme været. Det eneste jeg vet er at det definitivt er enklere å løpe ut av døren når man ikke trenger å ikle seg førtifire lag med klær først.
Potetsalat
Måtte sommeren vare evig smiler jeg hver eneste juli. Når november kommer hutrer jeg meg gjennom slaps og vind og angrer stort på at jeg enda ikke har emigrert til varmere strøk. Jeg er ganske overbevist at jeg bor i feil land og lover meg selv stadig vekk at jeg skal flytte til Spania. De trenger vel journalister der også? Når mai igjen dukker opp er alt glemt. Norsk sommer – det beste som finnes!
Nå går august raskt mot slutten og snart skriver vi september i kalenderen. Selv om det fint kan være «sommer» en stund til vet jeg innerst inne at høsten er her. Det er et litt mer kjølig drag i luften og hverdagen har begynt å innhente oss. Vekkerklokken står nok en gang på klokken altfor tidlig hver morgen og vi er tilbake i vante rutiner. Årstiden som består av saltvann i håret og potetsalat til alle måltider nærmer seg en ende. Hvor ble disse månedene av?
Ikke så ille
På en måte gleder jeg meg litt til å avslutte støttemedlemskapet mitt på treningssenteret med et ekte medlemskap igjen. På et vis ser jeg frem til å kunne bruke vær og vind som unnskyldning til å drikke kakao og fyre i peisen mens jeg ser på film. Høsten er pen med alle fargene sine og jeg gleder meg til å se entusiasmen i øynene til hunden min når den første snøen faller.
Jeg er definitivt et sommermenneske. Når jeg tenker meg om så hadde jeg nok ikke satt så stor pris på juni, juli og august som jeg gjør om det ikke hadde vært for de andre månedene. Egentlig er ikke resten av året så ille det heller. Sånn egentlig.
Hvit jul
Jeg ønsker meg selv velkommen tilbake til virkeligheten. Høsten kommer i år også. Om bare noen få måneder er julen her.
Jeg håper virkelig den blir hvit i år.