Heljeprat: Tre nøtter og en kakemann
Jeg vil slå et slag for en jul som er bra nok som den er
For undertegnede og ganske mange andre er den tsjekkoslovakiske filmen laget på 70-tallet «Tre nøtter til Askepott» det som er avsparket for selveste julaften. Like sikkert som at vi nok en gang skal le av «Grevinnen og hovmesteren» dagen før dagen benker vi oss ned for å se på herligheten som er dubbet av et eneste menneske. At man fremdeles kan høre skuespillernes stemmer i bakgrunnen er ikke så farlig. Denne filmen er tradisjon og det er ikke politisk korrekt å si at man ikke liker den. Alle elsker «Tre nøtter til Askepott», ferdig snakka.
Julebrus
Endelig er det lov å igjen synge høyt til kjente og kjære julesanger på vei til nok et juleselskap. Disse nymotens sangene produsert av partykonger og influencere liker vi ikke. Vi kan derimot alle tekstene utenat etter å ha inntatt en slurk av juleakevitten vi er oppdratt til å late som at vi liker. Nissene vi irriterte oss over i oktober er flotte nå i desember og julebrusen drikkes som om det ikke finnes noen morgendag. Det må dog være den julebrusen vi har vokst opp med. Vi nordmenn har et veldig patriotisk forhold til julebrus.
Mange har også brukt hele førjulstiden på julebaksten. Hele syv slag ligger nå godt gjemt i fargerike kakebokser i de norske hjem. Personlig skulle jeg helst ha spist krydderkake eller muffins, men det sier jeg ikke høyt til noen. Dersom man ikke er en baker så finnes det ferdige pepperkaker på butikken. En fin løsning dersom tiden (eller viljen) ikke har strukket til. Nå skal vi kose oss dere!
Kredittkort
Førjulstiden er for de fleste rimelig travel frem mot jul og helgene er for mange fulle. Bokstavelig talt fulle. Vi er et folkeslag som ikke er kjent for å lukte på korken når det inviteres inn til julebord. Forhåpentligvis har de fleste landet på begge beina og er klar for å skylle ned julematen med julebrus. Om vi har lært? Neppe.
Norge er et kjøpekraftig folk og vi bruker helt enorme summer på julegaver hvert eneste år. Butikkene kappes om å reklamere for de flotteste julegavene til en pengesum de aller fleste ikke kan forsvare med mindre man heter Skrue til etternavn. Jeg aner ikke hvor mange reklamer jeg har fått fra forskjellige kredittkortselskaper i år som vil være så generøse å hjelpe meg med julegavene. Med den renten de selskapene tilbyr er nok årets julegaver tilbakebetalt rundt 1. desember neste år og så er det på´an igjen.
Sprø svor
Ikke minst har vi blitt bombandert på Facebook og Instagram med perfekte julepyntede hjem. Jeg synes det er hyggelig å se bilder, men mitt hjem kommer nok aldri til å se ut som om det er tatt rett ut av en reklamekatalog. Og vet dere hva? Det er faktisk helt greit.
Jeg vil nå slå et slag for en jul som er bra nok! En jul som ikke er definert av hvor dyre gaver du gir eller hvor sprø svoren på ribben er. Jeg vil slå et slag for å tilbringe tid med gode venner, familie eller kollegaer. Alt etter hva du selv ønsker og trives med.
Senke skuldrene
Jeg vil spise After Eight og gode sauser uten å bekymre meg for bikinisesongen. Jeg vil pynte med den gamle, utslitte nissen min uten å bry meg om at den ikke er som tatt ut fra et interiørblad. Jeg vil kose meg med gamle julefilmer for så å slå over til Netflix.
Jeg håper alle der ute klarer å senke skuldrene nå som julefreden er på vei til å senke seg over oss. Uansett om det er ribbe, lutefisk eller Grandiosa som står på menyen, og uansett om du drikker rød, brun eller grumsete julebrus. Hva så om svoren ikke ble perfekt eller julebordet ikke er instagramvennlig?
Gaver
Julen handler om å ha det hyggelig med mennesker som betyr noe. Uansett om det er familie, venner, kolleger eller kanskje noen helt ukjente? Den handler ikke om hvor mange geiter du har kjøpt eller at ungene fikk finere gaver enn naboens barn. Personlig skal jeg kose meg glugg i hel og jeg håper at alle dere skal gjøre nøyaktig det samme. I år skal jeg bake krydderkake. Og kakemenn. Om tiden strekker til.
God jul!
