Heljeprat: Tør du å åpne døra?
Jeg husker en jeg jobbet sammen med på en av mine første sommerjobber i parkvesenet. Jeg var tenåring i sommerjobb. Han var på arbeidstrening for å lære seg å jobbe. Vi kan kalle ham Torstein.
Torstein var stolt over å være i arbeidslivet, og gjorde akkurat det samme som sjefen gjorde. Når sjefen la en perm bak ryggen for å hvile seg litt i lunsjpausen, gjorde Torstein det samme, men med ett øye på gløtt for å se når sjefen våknet. Når sjefen skjenket seg en kopp kaffe fra termosen sin, skjenket Torstein seg en kopp melk fra sin egen termos. I garderoben hadde alle ansatte navn på garderobeskapet. Det fikset Torstein like godt selv ved å skrive med sprittusj rett på skapdøra. Problemet var bare at navnet var lengre enn bredden på døra, så de tre siste bokstavene ble skrevet bortover veggen.
En del av miljøet
Mannen på arbeidstrening var en del av arbeidsmiljøet. Mangfoldet på jobben. Selv om vi smilte litt av ham. Men han gjorde så godt han kunne med den bagasjen han hadde fått utdelt. Og det var plass til ham der. Torstein var stolt over å ha en jobb.
Folk på arbeidstrening er ikke bare som Torstein. Mennesker som av ulike grunner enten har falt ut av arbeidslivet, eller aldri har kommet seg inn der, trenger også en døråpner. De kan ha hull i CV-en, være født i feil land, falt av den digitale utviklingen eller være et resultat av nedskjæringer i en dalende bransje. Felles for dem er at de trenger at noen åpner dører for dem.
Skårer den beste på inkludering
For samfunnet er det kostbart å ha folk på utsiden av arbeidslivet. Derfor finnes det flere arbeids – og inkluderingsbedrifter i landet som tar både folk som ønsker å komme inn på arbeidsmarkedet på alvor, men også bedriftene. Det kan være mye arbeid for en bedrift å ta inn personer som trenger trening i arbeidslivet, uten hjelp med tilrettelegging, opptrening og oppfølging. Men Proflex, Durapart og andre liknende arbeidstreningsbedrifter tar seg av jobben med å tilpasse jobben til personen og skreddersy person til rett jobb. I januar skal til og med den beste inkluderingsbedriften bli kåret. Den som har døra mest åpen for de som normalt ikke kommer innenfor jobbdøra skal bli synlig som en god samfunnsaktør.
Private er best
Friluftsbedriften Stormberg har siden 1998 rekruttert en fast andel av deres medarbeidere blant mennesker som har hatt vansker med å komme inn på arbeidsmarkedet. Mennesker med rusproblemer, tidligere straffedømte, unge mennesker som ikke har trivdes på skolen, flyktninger og mennesker med psykiske- eller fysiske helseplager.
De har fastsatt et mål om at 25 prosent av de som jobber i Stormberg skal være mennesker som har hatt problemer med å komme ut i arbeidslivet. Det Stormberg har fått tilbake er dyktige og lojale medarbeidere og anerkjennelse som en bedrift som tar samfunnsansvaret seriøst.
Alle trenger en sjanse
Alle trenger en sjanse. En mulighet til å vise at de kan bidra selv om de ikke har den beste CV-en. Å komme på innsiden er viktig både for selvfølelsen og følelsen av å være en del av arbeidslivet.
Det er det private næringslivet som foreløpig er best på å ta inn folk på arbeidstrening. Flere hundre bedrifter i bare Aust-Agder samarbeider med Avigo, Proflex, Durapart eller andre. De tar sjansen på folk som ikke er helt A4. De som ikke ved første øyekast viser seg som de mest utadvendte, effektive eller samarbeidsvillige.
Det er ikke uten grunn at jeg husker så godt han jeg jobbet sammen med i sommerjobben for over 20 år siden. Torstein var et positivt innslag på arbeidsplassen på sin helt særegne måte. Rake løv kunne han også. Jeg håper han fortsatt er inkludert i arbeidslivet.
