Heljeprat: Telefonavhengighet
I dagens mobiltelefonsamfunn med full tilgang til nett og sosiale medier snakker vi mindre sammen, ansikt til ansikt.
På gata, hjemme i sofaen, på jobb, på bussen, i butikken og på restauranten. Hvor vi enn snur oss ser vi mennesker som sitter med nesa dypt ned i mobiltelefonen.
Multitasking
«Jeg skal bare sjekke noe først…» er en setning som blir ofte brukt i samtale mellom to personer, jeg skal bare sjekke noe på telefonen, en mail, en sms eller hva naboen hadde til middag! Jeg tar meg selv i å bli irritert over det jeg mener er direkte uhøflig oppførsel fra voksne mennesker. Jeg har venner som sitter med nesa ned i telefonen under en samtale og under felles måltid. Signalet de sender ut er at jeg ikke er interessant nok til at de gidder å følge med på hva som blir sagt, telefonen er mer interessant. Jeg nekter å tro at de klarer å følge med i samtalen samtidig som de sjekker statuser på facebook eller «bare» skal sende en snap.
Avhengighet
Joda, jeg er også en ivrig bruker av nett på mobiltelefonen. Jeg sjekker facebook, leser nyheter og mail på telefonen. Telefonen har blitt en viktig del av vår identitet, det handler om å følge med i utviklingen. Men det betyr ikke at vi trenger å sitte og trykke på mobilen mens vi spiser middag, er på kafe med venner eller i en samtale. Ifølge en studie ved Norges Handelshøyskole om hva overdrevet mobilbruk fører til, avdekker professor Tor Wallin Andreassen at mange utvikler angst og frykt for og ikke være ajour til enhver tid. Folk blir mer og mer knyttet til telefonen og blir rett og slett avhengige. Kjenner du pulsen stige og svetten piple når din kjære smarttelefon er utenfor rekkevidde, er du på en faretruende vei, ifølge professoren. Han sammenligner det med andre former for avhengighet der brukeren unnskylder seg for å sjekke tekstmeldinger og sosiale medier, og forsøker å skjule bruken.
Ekte mennesker
En tur gjennom sentrums gater en helt vanlig dag i Arendal, viser at det er mange som går på gata med telefonen foran seg. De går og taster, og i stedet for å ha blikket rettet mot det som skjer foran seg, er det telefonen som er i fokus. Og det er ikke bare ungdommen dette gjelder, det gjelder like mye min egen generasjon i førtiåra. Å bruke telefonen som et nyttig verktøy i arbeidslivet og på privaten er flott, men vi bør kanskje jobbe mer med å vise hverandre respekt ved å legge den bort i sosiale sammenheng og heller konsentrere oss om den gode samtalen mellom ekte mennesker.
