Heljeprat: Tannfeens grusomme hevn

Det koster penger å bygge bro. At de minste er de dyreste kom imidlertid som et sjokk.

I alle fall et lite sjokk. For en miniatyrutgave koster det hele 18.000 kroner. Strekningen er på rundt 0,003 kilometer, og når tunnelen er stengt er det heller ikke lys. Det som kan høres ut som et prosjekt i regi av veiselskapet Nye Veier, men det er ikke det dette gnisselet handler om.

Det er tennene. Å få satt inn i en bro som erstatning for en havarert seksårsjeksel koster mer enn det smaker. Og det er helt nødvendig å gå i gang med konstruksjonen. For tiden er den delen av tanngarden ute av drift. Ikke bare er det en utfordring å tygge. Når en i tillegg holder på med sang og er avhengig av en viss tannstruktur for at ikke pipa skal få en annen lyd, er det helt nødvendig å bygge denne broa.

Den eneste angeren er at tannforsikringen ikke var kjøpt i god tid før det siste tannlegebesøket. Havariet ble avdekket litt for kjapt. Fortvilende er det at tennene våre i likhet med øynene ikke er en del av kroppen lenger den dagen en er myndig. Fra da av må vi, som alle med passelig grei økonomi vet og de med svært dårlig økonomi i alle fall helst sikkert også vet, betale selv.

Tidligere i år skrotet Arbeiderpartiet ideen om å gjøre perleraden vår til en del av menneskekroppen. Ingen av de andre partiene med unntak av SV har noe om gratis tannhelsetjenester i sitt partiprogram. Etter sikkert å ha brukt 60.000 kroner på å holde tennene på plass er det høy sannsynlighet for at tannpartiet får en stemme ved årets stortingsvalg.

Det er lenge siden jeg var SVer. Trolig var jeg vel ikke det heller, egentlig. Men det var på 90-tallet da Myrdal herjet i beste sendetid og vi gikk og svettet med ring i øret, palestinaskjerf rundt halsen og tunge, lange frakker midt på sommeren. Ideen om å få refusjon på tannutgifter har fått meg på glid i retning nest ytterste venstre. Jeg gir beng i heldagsskolen. Det som betyr noe nå er hvor mye som blir igjen i lommeboken etter at den vennlige og pedagogiske tannlegen er ferdig med kunstverket sitt. Og det er det bare SV som har planer om å få gjort noe med. I alle valg har min stemme gått til de som lover å gjøre noe med mine problemer.

I Storbritannia har innbyggerne gratis tannhelsetjeneste. For konsultasjoner betaler de ikke noe, men all behandling etterpå må dekkes av egen lomme. Det er ikke en slik ordning vi bør ha her i landet. Det eneste man oppnår er at folk er fornøyde med at de har vært hos tannlegen og ikke gjør noe med brunstubbene sine. Hvor ofte ser du en brite som gliser, liksom?

Etter hvert har det dukket opp ulike forsikringsordninger for nordmenn med risiko for gebiss. Slik burde det ikke være. Jeg skulle gladelig skattet en lapp eller halv mer i året og fått en statlig forsikring på at om tennene må totalrenoveres, selv om ikke det er en sykdom som ligger bak, så er det mulig å få det dekket. Det koster mange tusenlapper å forsikre tennene sine og det er blitt butikk.

Da seksårsjekselen var på vei for 35 år siden var feen svært generøs. I perioder lå det mynter i vann daglig. Nå har tannfeen imidlertid tatt en grusom hevn.