Heljeprat: Stemmen fra Sørlandet

Den store fare og frykt herjer landsdelen i vinterværet. Selv om OL-prestasjonene lyser opp, er det utfordrende å være stolt sørlending om dagen.

«Vil du fortelle gode historier fra Sørlandet?», leste jeg i en stillingsannonse for et PR-byrå for noen år siden. Annonsen spurte etter mennesker som kunne få frem alle de positive historiene fra næringslivet langs kysten og fra bygda. Om jeg ikke husker feil sto det videre å lese at «suksesshistoriene er mange, de skal bare fortelles og formidles». Det er ikke en stor PR-kunst å få frem vårt lokale næringslivs suksesser og bragder. Dem er det mange av.

Vår historie
Hva så med historien om Sørlandet og Sørlendingen og historiene som selges og debatteres høyt om dagen? Det er mulig det er en vinnerresept i fordums kroker, men for fremtiden er det ingen vinnerhistorie – heller en oppskrift på å stadfeste at Sørlandet er ei sinke, og at vi ikke lenger behøver å gremmes over president Trumps daglige stupiditeter. Våre egne historiefortellere har flere enn nok snacks å ta av.  La meg presentere et utvalg fra Media Sørlandet i vinterkulden:

Endetid i lotusstilling?
Vi starter i Froland der en lokalpolitiker fikk rikelig med plass i mediene, etter et utspill om at yoga i klartekst må forståes som et endetidstegn. Yoga i skole og barnehage er, ifølge lokalpolitikeren brudd både på grunnlov og den kristne kulturarven. Lokalavisen Frolendingens sak om yoga-problemet spredte seg naturlignok videre fra bygda i høyt tempo. Det ble en snakkis fra Sørlandet.
Både unger og voksne stresser og depresjonen får stadig kraftigere balletak på sjelen til både sørlendinger og andre. At yoga skal ødelegge oss innenfra, er kanskje ikke tegnet som til slutt knekker kongeriket.
Om noen tror jeg snakker for mine syke mor, kan jeg avsløre at jeg aldri har prøvd yoga og antakelig aldri kommer til å gjøre det heller. Selv om meditasjon og yoga ikke er min greie, tror jeg staten og vår nasjonale sjel klarer seg gjennom yoga-krisen – om vi alle står på litt ekstra.

Jomfru
En uke før yogaen ble presentert som nasjonens folkefiende, var det duket for abortkamp anno 2018. Med 18 mot 17 stemmer vedtok Aust-Agder Frps årsmøte at kvinner bør betale for abort selv, ikke staten. Er man blitt gravid, får man ta konsekvensen av eget valg. Basta bom. Vedtaket vil neppe overleve lenger enn partiets landsmøte. Tanken er at man må ta konsekvensene av eget valg, for øvrig – i prinsippet – et helt greit standpunkt i en tenkt verden bygget på ren liberalisme. Jeg skal aldri mer løpe i skogen. Det kan gå galt og jeg får vente til ulven kjem. Et gufs fra fortiden er antakelig et mer passende stempel i denne saken.
Saken nådde selvsagt resten av landet, og påstanden om at Vår Herre er Sørlandets beste venn, står seg nok godt en stund til. På godt vil noen mene, på vondt vil andre sukke.

Kom og syng en sang
På Iveland har historiefortellerne også arbeidet hardt i kulissene. En ung mann har blitt nektet å være med i ungdomsarbeid og synge i lovsangteamet på Iveland bedehus fordi han levde i et homofilt forhold. Synden var et brudd på Normisjons vedtekter. Lovsangteamet la ned tilbudet i protest mot avgjørelsen. At homofile er som TNT å regne i kristne miljøer er intet nytt, men at saken skal dysses ned er kanskje enda mer oppsiktsvekkende. Kontaktperson for styret i bedehuset, Olav B. Aagesen, ville ifølge Fædrelandsvennen ikke kommentere saken. Begrunnelse: Den har ikke noe i avisen å gjøre. Hovedpastor i Arendal misjonskirke mener også, ifølge Agderposten, at saken ikke hører hjemme i media.
Visst pokker har den noe i avisen å gjøre. Aviser skal fortelle historier fra samtiden, stille spørsmål og få dette ut til folk. Det er derfor vi har aviser.

Stemmer fra Sørlandet
De tre nevnte sakene er tre små, nusselige historier om Sørlandet som fortelles i dag. Dette er historiene som engasjerer. Dette er historiene som elegant formidles videre til resten av landet. Samlet sett er idyllen i de hvite drømmekulissene neppe en suksesshistorie. Det er et problem.

God yoga-helg!