Heljeprat: Respekt!
De fleste av oss har lært å vise respekt fra vi var små. Vi skulle ha respekt for voksne, for lærere og for andre autoriteter.
I ordet «respekt» ligger to ting. I tilegg til å ha den fryktsomme respekten for autoriteter handler det like mye om å ha respekt for hverandre, behandle folk bra, respektere ulikheter og anerkjenne hverandre.
Avvist
Vi forventer å bli møtt med respekt når vi for eksempel går til offentlige kontorer, til legen, eller andre instanser. Vi forventer å bli møtt med respekt i arbeidssituasjoner. Vi forventer å bli respektert for hvem man er, uavhengig at status, nasjonalitet eller yrke.
Tidlig i januar 2018 ble jeg med en syrisk venninne til legevakta med datteren som hadde sterke magesmerter. Inne hos legen prøver hun å fortelle legen om datterens sykdomshistorie, men blir på ingen måte møtt med respekt. Legen overser henne, svarer henne ikke og avviser henne når hun ber ham om å høre. Han undersøker den lille jenta, men svarer ikke på morens spørsmål. Denne moren trengte å bli møtt med forståelse, alle som selv har barn kjenner til redselen når det kjæreste vi har blir syke. Denne moren var veldig redd, særlig fordi barnet hadde hatt slike smerteanfall ved flere anledninger den siste tiden. Jeg ber legen om å trygge henne. «Ser du ikke at hun er redd?», sier jeg.
Denne moren trengte å bli møtt med respekt, og det er naturlig å tenke at en lege skal respektere pasientene. Var det fordi hun var utenlandsk, eller fordi hun ikke snakket perfekt norsk? Jeg har vertfall aldri opplevd å bli møtt på en slik respektløs måte. «Hvorfor vil ha ikke høre på meg», spurte moren fortvilet da vi ble sendt hjem igjen.
Mangel på empati
For noen år siden ble jeg med ei ung jente med rusproblemer til legen. Også her opplevde jeg mangel på menneskelig respekt fra legen som mente hun hadde seg selv å takke for sine problemer. Ja kanskje det, men fortjener ikke alle å bli møtt med den samme respekten når de oppsøker helsepersonell? Jeg bare lurer! Er det slik at når man har jobbet lenge nok i helsevesenet så blir man mindre empatisk for ulike menneskers situasjoner? Jeg lar meg vertfall sjokkere over måten noen mennesker må tåle å bli møtt på.
Ordet respekt er et et begrep for vår holdning overfor andre mennesker som kan vise at vi anerkjenner den andre. Ærbødighet og anseelse er andre begrep som kan nyttes synonymt. Tilsvarende kan anerkjennelse for en annen persons handling eller prestasjon gis i form av en uttalt respekt. Eksempelvis, «Det står respekt av det valget hun tok.» Begrepet respekt er et positivt ladet ord. Motsetningen til respekt er forakt. Å vise mangel på respekt vil gjerne bli oppfattet som å være uforskammet.
Er det greit?
Å bli møtt med forakt i det offentlige, slik som jeg opplever at disse to eksemplene jeg har beskrevet her blir gjort, føles nedverdigende. Spørsmålet fra min syriske venninne om hvorfor legen ikke ville høre på henne, kan jeg ikke svare på. Eller hvorfor denne jenta med rusproblemer ikke skulle bli møtt med samme respekt som andre, men i stedet finne seg i en ovenfra og ned-holdning. Kanskje var det mangel på respekt, kanskje var det mangel på empati, kanskje hadde legen en dårlig dag eller kanskje er det slik denne legen pleier å opptre. Er det slik vi ønsker å bli tatt i mot av det offentlige?
