fbpx
skip to Main Content
Foto: Colourbox

Heljeprat: Potetferie, opposisjon og russetid

Jeg sier som 00-erne.
– «Serr. Hva skjer ’a!?»

De siste årene har russetiden tatt litt av, for å si det mildt.

Blind vold
Forberedelsene begynner enkelte steder allerede på ungdomsskolen, når man må finne ut hvilken buss man skal være på, og hvilken gjeng man mener på man skal tilhøre, opp til fire år senere. Selve russetiden begynner også tidlig, med kick-off på russetur til Sydenland gode ni måneder før russetidens kulminering natt til 17.mai.
– Det er ikke bare en fylletur, vi er der for å få opplevelser sammen. Vi drar jo for å styrke samholdet, for vi skal jobbe hardt for å få bussen klar til russetiden, forklarte en 17-åring til NRK under et intervju om russeturene i 2015.  
I sommer kunne vi jo lese hvor fint dét virker til å gå.
Overfall, blind vold, hotelleiere som sier at norsk ungdom ikke eier skam, norsk politi som advarer foreldre om å la barna sine reise. På russetur, for å få samhold med gjengen.
Serr? Hva skjer’a?
Og hva med det at russefeiringen egentlig hang sammen med avgangseksamen på videregående? Skal vi avskaffe høstferien så russen kan få litt bedre tid til å lese på eksamen, kanskje?

Avskaffe høstferien?
Det har blitt vurdert å avskaffe høstferien før. Skolene har mye de skal igjennom før jul, og høstsemesteret går for nok det, uten potetferien som ingen plukker poteter i lenger. Denne uken kunne vi lese i pressen at rektoren på en privat videregående skole i Oslo foreslo å kutte ut høstferien for tredjeklasseelever, slik at eksamen kunne komme én uke tidligere i mai. Da kan russen feste med god samvittighet etterpå, uttalte rektoren til NRK.
Dette har blitt møtt med skepsis, både fra politikere og russepresidenter; kan det hende at russen da like gjerne starter feiringa tidligere også, bare med en liten pause under eksamen?

For russ som surrer til egen og andres avgangseksamen har vært et problem for utdanningssektoren lenge.
Skolene fortviler når avgangseksamen på videregående, som russefeiringen egentlig er knyttet til, drukner i opptakten til dette aller største; russefeiringen i seg selv.
For å avskaffe russetiden, det kan vi vel ikke gjøre, eller? Hva ville vi da fått i stedet? Eller er det egentlig det som har skjedd, at den ikke finnes lengre, russetiden, men at selve konseptet nå er vannet ut fordi behovet at den finnes har blitt til en ventil for ungdommer i krise?
Jeg tror jeg skal spole litt tilbake først. Husker dere hva den var ment som, russetiden? Kan noe ved dens historie forklare oss hvorfor fortsatt finnes?

Fra dumme til siviliserte mennesker
Ordet russ betyr visstnok «å legge av seg hornene», og den rare betydningen har faktisk noe for seg, om vi ser på hvor russetiden stammer fra.
I følge professor Allan Sande ved fakultet for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Nordland (som har skrevet doktorgrad om den norske russefeiringen) kan russetiden spores tilbake til 1700-tallets København, og det som nesten kan ligne på studentenes «fadderuke» i dag. Det var nemlig de ferske studentene som besto opptakseksamen (examen artium) på universitetet som var datidens «russ». Etter eksamen var avlagt, fikk de et horn i panna. Når resultatene på opptaksprøven var klare, gikk de gjennom en egen seremoni hvor hornene ble fjernet. Dette skulle angivelig symbolisere overgangen fra usivilisert «villdyr» til et dannet menneske. Sånn var det jo på den tiden, det var jo bare rikmannsbarn som fikk høyere utdanning, og de var som kjent hevet over «bermen» på så mange vis.
Senere ble examen artium flyttet til gymnaset, altså dagens videregående, og russebegrepet fulgte med. I 1905 var første året når avgangselevene ved gymnasene i Norge tok på seg en rød lue og gikk i eget russetog på 17.mai. De var opptatt, da som nå, av å ha det moro.
Og mye moro (og skam) kom mer det jaggu av det å få lov til å være i opposisjon, et amnesti til å være barnslig og teit, det husker alle som har vært russ.

Samhold og trass
Jeg husker det godt selv, i det herrens år 2003, hvor russebusser var forbeholdt «blærumsossene». Alt det idiotiske vi kom unna med, det bandt oss sammen, som et helt avgangskull. Til og med gutta med russesykkel, eller de av oss som droppet å kjøpe russeklær og ikke ville bli med i russedåpen, ble liksom dratt inn i disse barnslige, lekende rollene som russ. Ikke for det, vi hadde sterkt sosialt hierarki på skolen jeg gikk på, tapere og vinnere, det var ikke lett en plass og passe inn med de riktige folka, ikke for de riktige folka en gang.
Russetiden tillot å tøyse litt med disse relasjonene også, kul eller nerd, vi var da russ alle sammen, i det minste. Til og med avholdsrussen kom til nytte og ble satt pris på, de var sjåfører for de som ville drikke, og prektigheten som de tidligere fikk pes for, ble svært så ettertraktet når andre skulle hjem fra rangel.

Det hjalp å få leke litt krig, litt «oss» mot «dem», for å understreke tilhørigheten. Men det var ikke innad i kullene linjen mellom oss og dem ble trukket, men mellom vår skole og andres skoler. Når nabokommunens videregåendeelever da gjemte fisk som råtnet rundt forbi på vår skole, ble det kollektiv retaliasjon, oss mot dem! Det var gøy, men ingen fikk varige mén, det var ikke nødvendig å dra det langt liksom. Det var uansett (stort sett) offentlige bygg og «systemet» som fikk lide, og (stort sett) ikke enkeltindivider.
Med fare for å idealisere fortiden, så var russetiden på godt og vondt både kort, intens og spontan. Og så, 17.mai, var det over. Vi ble siviliserte og underordnet oss på nytt «samfunnsstrukturene»: de voksnes/statens/elitens system, på ett vis.

Så hva sier det om vårt samfunn egentlig, at man vurderer å legge om skolens semestre for å tilpasse seg en stadig eskalerende og dominerende russekultur? Og at forberedelsene til russetiden nå begynner på ungdomsskolen? Hvorfor i alle dager er ungdommen så usikre på seg selv og egen sosial suksess, at de føler for å fastlegge russebussgruppen i 8.klasse? Og hva sier det om behovet for opprør og sosialt akseptable arenaer for trass når de reiser på mini-russetur ut av landet lenge før russetiden normalt sett skulle vært i gang? Er de så flaue over egen oppførsel? Hvorfor går opprørstrangen, for det er det det er, ikke utover andre skoler, eller autoritetsfigurer eller «systemet», så til de grader ut over dem selv og egen fremtid?

Er det kanskje, om vi ser slik på det, ikke foreldregenerasjonens normer de bryter, men et forsøk på å unnslippe sine egne?
Russen i 2019 har andre troll enn vi hadde i 2003. De har nett-troll. Konstant og uavlatelig sosial kontroll på sosiale medier. Perfeksjon profesjonalisert på alle digitale flater. Enormt behov for anerkjennelse fra alt som går på to bein og liten toleranse for å gi F*%#. Er det ensomhet? Usikkerhet? Finnes det noen russ der ute som kan forklare meg hvorfor dette skjer? For serr, det er litt drøyt, ass.

Back To Top