Heljeprat: Nyttårsforsettene som ble brutt
Nytt år, nye muligheter til å mislykkes.
Er du også en av dem som ga full gass på et nytt og bedre liv første uken i januar? Er du også en av dem som (nok en gang) har opplevd at nyttårsforsettene ikke gikk helt etter planen? Slapp helt av, det er minst to av oss!
Gir opp
Jeg er en av dem som alltid skal trimme av meg juleribben så fort rakettene har sluttet å smelle. Ikke bare skal jeg løpe på den mølla fire ganger i uken, jeg skal også reise mer, legge om hele kostholdet og en million andre ting som jeg får for meg at vil være nyttig. Farvel til sjokolade og lasagne, velkommen sommerkroppen 2019!
Det gikk som vanlig ikke mange ukene før jeg innså at ting ikke gikk helt etter planen i år heller. Døgnet mitt har dessverre ikke flere timer nå enn det hadde i desember og det skjedde ikke noe revolusjonerende med viljestyrken min i det kalenderen skiftet fra 2018 til 2019. Følelsen av å mislykkes murrer i bakgrunnen og dørstokkmila blir bare lenger og lenger for hver dag som går.
Gammel vane
Jeg er klar over at endringer sjeldent kommer gratis og at det å nå et nytt mål ofte krever beinhard jobbing. Det i seg selv er ikke noe negativt, men veien mot målet bør også være lystbetont. Det å ha noe å strekke seg etter og se frem til er bra for motivasjonen, men om man ikke føler mestring er det oftere enklere å bare gi opp enn å fortsette.
Jeg har gått en runde med meg selv og bestemt meg for at jeg heller skal sette meg mål for å tilfredsstille meg selv og ikke andre. Selv om samfunnet forventer at jeg skal like å løpe på mølla og spise salat med et stort smil om munnen så bør målene jeg setter meg gjenspeile hva jeg som person har en mulighet til å oppnå. Et mål skal tilføre glede og jeg skal heller tenke på målene mine som ønsker og ikke som krav. Setter man listen for høyt vil fallhøyden bare bli enda større.
Mestring
Jeg innser at jeg ikke er et dårlig menneske selv om jeg ikke har fått til alle de endringene jeg så for meg. Gammel vane vond og vende sier de, og personlig tror jeg at litt av nøkkelen ligger i å ikke prøve å vende opp ned på alt på en gang.
Nyttårsforsettene er nok en gang kassert og jeg skal sette meg nye mål som jeg faktisk har lyst til å gjennomføre. Håpet er at mestringen og gleden skal komme hånd i hånd og at det vil bli naturlig å etterhvert kunne øke vanskelighetsgraden uten at det føles ut som et slit.
Nye mål
Mitt første mål i 2019 er å bruke mer tid sammen med mennesker som betyr noe for meg. Jeg skal bli flinkere til å fortelle folk at jeg er glad i dem. Jeg vil også bli flinkere til å komme meg ut av sofaen, men kanskje ikke det lokale treningssenteret er stedet å begynne? Kanskje man skal begynne med å øke lengden på gåturen med hundene og hvem vet, kanskje motivasjonen for videre trening kommer snikende etterhvert som grunnkondisjonen kommer på plass?
Jeg ønsker også å utfordre meg selv litt mer i matveien. Ikke ved å forandre kostholdet fullstendig for det har jeg bevist at jeg ikke nok viljestyrke til, men ved å gjøre små endringer kan man kanskje på sikt oppnå resultater. I det minste får man prøvd nye ting.
Veien
Å sette seg mål er viktig for motivasjonen, men jeg tror at veien dit er minst like viktig. Jeg har personlig et mål i sikte og om jeg kommer dit eller ikke vil tiden vise. Jeg har bestemt meg for at uansett hvordan det går så skal jeg ha det gøy på veien dit! Jeg gleder meg.
