fbpx
skip to Main Content
Foto: Colourbox

Heljeprat: Mitt liv som støttemedlem

Jeg mangler både impulskontroll og gjennomføringsevne. Ambisjonene er det derimot nok av.

Jeg er ganske lett påvirkelig. Når en venninne i vår bestemte seg for å starte et nytt og bedre liv med trening var jeg ikke sein om å slenge meg på. Sammen skulle vi trene flere dager i uken, gå lange turer og sommerkroppen skulle komme lekende lett. Null stress lissom. Nå var vi ferdige med å ligge henslengt på sofaen og se på Netflix.

Ny uke
Full av entusiasme og pågangsmot meldte vi oss inn på et av de lokale treningssentrene. Videre shoppet vi noe nytt treningstøy. Skarre væra så skarre være lissom. Vi bestemte oss for å starte neste mandag. Ny uke, nye muligheter som de så fint sier. Treningsklærne ankom og vi var superklare for å sette i gang.

Vi diskuterte treningen vi skulle i gang med mye og ambisjonene var det virkelig ingen mangel på. Vi skulle bli spreke og sterke og det var ingen grenser for hvor mye vi skulle gjennomføre. Dette skulle gå fint! Hvorfor i alle dager hadde vi ikke kommet på dette tidligere?

Null problem
I begynnelsen var vi faktisk ganske flinke og dørene på senteret ble tråkket gjennom relativt ofte. Selv om jeg ikke hadde den minste snøring på hva jeg holdt på med, så latet jeg som etter beste evne. Ikke minst var det en voldsom boost for mestringsfølelsen å komme i gang. Dette gikk jo lekende lett!

Så kom sommeren. Ferie, en million varmegrader og vin på brygga var plutselig mer fristende enn å svette innendørs. En pause fra treningen må jo være lov. Restitusjon og sånn er visst nok viktig sier de som har greie på slikt. Etter en stund kom høsten og virkeligheten med alt den innebærer banket nok en gang på døren. Nå skulle spreka komme i gang igjen! Til mandag. Mandag er en fin dag.

Gitt opp
Dagen hvor jeg nok en gang skulle begynne et nytt og bedre liv meldte seg. Dessverre jobbet jeg hele dagen og når kvelden kom ble hunden prioritert. Dagen etter ble brukt på jobb og på onsdagen ble det litt for mange timer i stallen. På torsdag var jeg så støl etter ridningen på onsdag at treningen fikk vente. Jeg fikk ta det til mandag. Ny uke og greier!

På søndagen våknet jeg med feber og vondt i halsen. På torsdag følte jeg meg fremdeles litt pjusk og på fredag var det opplading til ridestevne. Null problem, jeg skulle snart komme i gang. Dagene gikk sin vante gang med jobb, hobbyer, familie, hest og hund. Døgnet hadde aldri nok timer og nå har det snart gått tre måneder. Min venninne har gitt opp å mase, men jeg kommer jeg altså! Sommerkroppen 2019 og greier. Ambisjonene skal det ikke stå på!

Planlegge
Sånn for å illustrere: Her en dag skulle jeg inn på butikken for å kjøpe et brød og noen egg. Jeg kom ut igjen med tre forskjellige sjokolader, en brus og en stor pose potetgull. Det sier vel egentlig det som er å si om min evne til å både planlegge og gjennomføre. Litt på samme måte som at jeg hver eneste måned er overrasket over at pengene på kontoen min minker. Åpner jeg derimot mailboksen min og ser alle ordrebekreftelsene fra diverse nettbutikker så er det jo ingen hemmelighet hvor de har tatt veien.

Gi meg en kort deadline og jeg er supereffektiv. Gi meg frie tøyler og jeg får ikke gjort noe som helst. Jeg er verdensmester i «skal bare» og det som kan gjøres i dag kan like gjerne gjøres i morgen. Jeg vet at jeg langt ifra er alene om dette og det er merkelig nok greit og ikke være alene om å være stolt støttemedlem på det lokale treningssenteret. Livet kom dessverre nok en gang i veien for ambisjonene.

Dårlige unnskyldninger
Det er bare å prioritere annerledes sier de som har greie på det. Ja, det stemmer helt sikkert og mye av grunnen til at jeg aldri har kommet i gang er ikke annet enn dårlige unnskyldninger. Jeg skriver dette sittende i sofaen en sein kveld i oktober med en sjokolade (jeg har fått av min tidligere nevnte venninne – mulig et hint?) på en armlengdes avstand.

Planene er fremdeles store, men døgnet mitt har for øyeblikket ikke mange nok timer. Det er alltid en deadline, en kaffekopp med fine mennesker eller en ny sesong på Netflix som virker viktigere. Nå trenger jeg virkelig et spark i baken for å komme meg over dørstokkmila. Den virker himla lang fra her jeg sitter.

Mandag er en fin dag. Tror jeg.

 

Back To Top