fbpx
Annonse:
KANALVALG: Tilbyderne Av TV-kanaler Mener Det Er Fritt Valg, Men Det Er Ikke Helt Riktig. Nå Må Kanalene Slippes Løs! Illustrasjonsfoto: Wikimedia
KANALVALG: Tilbyderne av TV-kanaler mener det er fritt valg, men det er ikke helt riktig. Nå må kanalene slippes løs! Illustrasjonsfoto: Wikimedia

Se hva du vil når du vil? Det hadde vært noe det.

Kanalpakker. Det er greia hos tilbyderne av fjernsynskanaler. Skal du ha en, må du gjerne ta ti, og de fleste vil du ikke ha. Enkelte leverandører har i årevis hatt høy sigarføring og kaller det fritt kanalvalg, men til dags dato kan du ikke velge helt fritt hos de store TV-leverandørene som Canal Digital, Viasat eller Get, uten en form for tvang til å velge kanalpakker. Grunnpakkene får en om man vil eller ei. Med tilleggspakker får du en røys kanaler du trolig ikke trenger, med mindre du er som gjennomsnittsinnbyggeren i Norge og ser på TV 173 minutter hver eneste dag, ifølge tall for 2015 fra Medie Norge.

For åtte år siden konkluderte Medietilsynet i en rapport om valg av enkeltkanaler at det ikke var nødvendig å gripe inn, fordi TV-distributørene hevdet det ville gå i den retningen likevel. Nå da. Åtte år er lang tid og lite har skjedd, med unntak av noen politiske forsøk på å få stukket hull på kanalbyllen. Det kan tyde på at tilbyderne er livredde for å legge fjernkontrollen i hendene på far og mor hjemme i sofaen. Selvfølgelig er det penger i spill. Det må være attraktivt for TV-stasjoner å få plass i en kanalpakke, selv om kunden kanskje bare vil ha den ene spesielle kanalen og dermed må kjøpe hele. Det er et enkelt regnestykke. Forbrukerrådet luktet lunten allerede da og tok til orde for å la folk velge enkeltkanaler.

Det er ikke bra for en nyhetsjunkie, som har lite lyst til å bytte til en annen leverandør, å bli tvunget til «all inclusive» også på TV-skjermen

Det er ikke bresben_holm_eskelunda for en nyhetsjunkie, som har lite lyst til å bytte til en annen leverandør, å bli tvunget til «all inclusive» også på TV-skjermen. Et oppsett av norske kanaler, utvidet med skreddersydde kanalvalg som de store internasjonale nyhetskanalene, til nød en utenlands barnekanal og kanskje en filmkanal hadde vært godt å kunne velge med fjernkontrollen og stenge ut alt annet. Skal BBC, Sky News eller Al Jazeraa inn på skjermen her, følger Disney-kanaler med på kjøpet. Med barn i huset og slikt sludder og døbbet vrøvl blir det slappe øyelokk, sifua og grinete unger. Garantert.  Det kunne ha vært erfaringen da Canal Digital og Discovery kranglet skjermene svarte i dagevis i vinter og Telenor åpnet fiberen for en rekke erstatningskanaler som plaster på såret. Klokelig ble ikke Disney nevnt hjemme før samme dag som plasteret skulle av.

Telenor-fiberen strutter i veggen og tilfredsheten er på topp med at den tilårskomne parabolen er vekk fra fasaden. Fiberkabelen gir ikke bare lynkjapt nett, men også kanaler. Skjønt, ikke bare kanaler. Den gir også trøbbel og heft. Iblant. Gjennom det siste året har selgere for konkurrenter til Telenor, sikkert i blodtørstig jakt på provisjon, trasket like standhaftig som Jehovas Vitner rundt for å frelse boligfeltet fra forbannelsen og dekoderundergangen. Svaret har vært like enkelt hver gang – Telenor leverer bra kabel. Alt i ett. Null fiksfakseri. Her er det både TV og nett. Nei takk og ha det!

Etter åtte år fører kanskje nettopp krangelen mellom TV-distributørene noe godt med seg. Sykehus og fastlege kan vi velge selv. Tannlege også, for den saks skyld, og hva vi vil se på Netflix, Viaplay eller Apple-TV. TV-signalene, som sendes til kabelen i veggen får du bare om du godtar en rekke forbehold, som å betale ekstra for kanaler du ikke vil ha fordi favoritten er pakket strategisk inn. I februar skrev Forbrukerrådet på sitt nettsted at det er på tide at forbrukerne får valgmuligheter og at krangelen kan være spikeren i kista for TV-distribusjon slik vi kjenner det.

I vår ventes det at regjeringen legger frem arbeidet med en plan for elektronisk kommunikasjon, ekom-planen, for Stortinget. Planen som klekkes i Samferdselsdepartementet er en del av stortingsmeldingen «Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet». Innspillet fra Forbrukerombudet kan tolkes som forventninger til endringer også for hvem som skal bestemme innholdet i tittekassen.

Lite hadde vært bedre enn akkurat det. For å si det med Bruce Springsteen, slik han ordlegger seg på albumet «Human Touch» fra 1992, som en kunne kjøpe uten også å betale for samlealbumet til ABBA for i det hele tatt å få Springsteen– det var 57 kanaler og ikke noe på. Gi oss friheten til å velge!