Heljeprat: «Jeg skulle ruge dem!»

Oppveksten på småbruk kan gå på livet løs, særlig i påska.

Abortmotstandere i USA ville nok elsket den syv år gamle varianten av undertegnede.

Liv og død
En oppvekst på småbruk er helt fantastisk for et barn, med kopplam og nyklekkede kyllinger til påske. Samtidig lærer en slik oppvekst deg tidlig ett og annet om livets realiter. For eksempel når du skal hente deg en is i frysa, men istedenfor finner sauene som beita nedenfor huset i fjor som ligger og gliser til deg som om de er glade for snart å bli spist på en smalahovemiddag. Eller når du lærer at det ikke er så smart å slakte høns på vinteren, høns liker nemlig å løpe både øst og vest uten hode før de legger seg ned for sin endelige hvile.

Og det var nok denne smertelige bevisstheten om at dyr ikke bare er søte og små, men også dør på det mest brutale vis som sørget for at to jenter i påskestemning en gang for tyve år siden bestemte seg for at det nok var smart å ruge ut egg i soveposer. Hvert egg som ble stekt, kokt eller rørt var tross alt et liv som gikk til spille.

For alle
Påska i 2016 er instagrambilder av kvikklunsj, appelsiner og ski. Den er smågodt på tilbud og harryhandel i Strømstad. Den er påskeegg og båtpuss. Mest av alt handler den heldigvis fortsatt om å feire nytt liv.

Påska er den viktigste høytiden for kriste og jøder, men står også sterkt i hedensk tradisjon. Den handler om liv og død og en av de fineste tingene kristendommen lærer bort: Tilgivelse for synder. Før kristendommen hadde sin påskefeiring, feiret jødene utgangen fra Egypt. Som de fleste religiøse tradisjoner har den også en hedensk forløper, nemlig en vårfest.

Tradisjoner med en mer eller mindre fast religiøs tilknytning har også satt sitt preg på høytiden.  I gamle dager var det viktig å la sopelimen stå på trammen på skjærtorsdag, for da dro heksene til blokksberg og en ville nødig at de skulle ta med seg en ku, geit eller hest fra gården. På langfredag skulle man jobbe ekstra hardt for å lide med Jesus. Og låvegulvet måtte være sopt på påskemorgen, for da skulle Jomfru Maria danse.

Hvorfor en hare som legger egg er blitt et symbol på påsken har vi ikke noe klart svar på. Det kristne symbolet på påske er lam, og noen mener påskeharen kan stamme fra et dårlig opptegnet lam. Hardkokte egg skal spises som en del av det jødiske påskåemåtidet. Det kan også være så enkelt som at barna som lette etter påskeegg i byer på 1700-tallet trengte en forklaring på hva slags vesen som var så rart at det la igjen godterifylte egg til dem.

Nytt liv
Tilbake til eggklekkingen. Uansett om man er kristen, jødisk eller uten tro handler påsken om å feire nytt liv. Den hedenske vårfesten feirer at det igjen begynner å spire å gro i naturen. Den jødiske tradisjonen handler om jødenes nye liv etter flukten fra Egypt. Og den kristne høytiden feirer Jesus sin død og oppstandelse.

Det kom ikke noe nytt liv ut av soveposestuntet, men etter et par dager ble likevel en illsint mamma ruget frem. For mennesker er ikke skapt for å ruge, og etter at par dager begynte knuste egg å lukte råttent egg. Likevel er det fint å vite at innimellom alt godteriet, alle skibildene og båtpuss-timene påska bærer med seg, rekker de minste blant oss å plukke opp et slags medmenneskelig budskap.