Heljeprat: Ikke stress!
Det er lett å si det. Til de som løper rundt seg selv med panisk blikk, raske hjerteslag og med manglende evne til å puste med magen. Ro deg ned. Stress ned. Det er ikke krise. Men når vi er der selv, er det ikke like lett.
Tilbake til hverdagen
Høsten og hverdagen er kommet for fullt. Båten er fortøyd på brygga og badetøyet har ligget urørt. Ukene raser av sted med strategisamling, planer som skal legges og fotballcuper å kjøre til. Og alt dette skjer parallelt med vin-nedtrapping og ingen late dager i båten på varme svaberg. Plutselig ser jeg smulene på kjøkkenbenken og den fulle skittentøyskurven på badet. Kondisjonalisformen ”burde gjøre” og ”skulle ha gjort” begynner å snike seg inn igjen i vokabularet. En hel nasjon som har befunnet seg i flere uker med mindfulness og saltvannshår, skal nå tilbake igjen i stressmodus. Det er her vi egentlig hører hjemme. Den hakuna-matata personen vi er i ferien, er ikke sånn det passer seg å være til vanlig. Eller?
Stresset nasjon
Er det egentlig noen logisk grunn til at vi skal være en nasjon med stresslidelser? Vi som har kun 37,5 timers arbeidsuke, krav på lang fellesferie, kan ha betalte dager hjemme med syke barn og en flott natur rundt oss. Hva er det som gjør at vi stresser så mye?
Er vi for flinke? Tar vi for mye ansvar? Redde for å gjøre feil? For mange oppgaver samtidig? Uansett hva det er, så går kroppen i alarmberedskap under stress. Kortisolnivået i kroppen øker og skuldrene nærmer seg ørene. Følelsen er ikke noe god. Dessuten er vi mer utsatt for så mye som 300 forandringer i kroppen ved stress. Både hjerte, lunger, lever, mage, tarm, muskler, ledd og hud blir negativt rammet når du stresser. Bare for å nevne noe. Da har jeg ikke nevnt at sexlysten også daler.
Ett-åringer stresser
I barnehagene er det også stress. Jeg leste akkurat en artikkel om at stressnivået blant ett-åringer i barnehage er målt til å være høyere enn hos barnehagevennene deres som er ett år eldre. Når ett-åringsforeldrene leser denne artikkelen, blir nok deres stressnivå hakket høyere, men som en trøst er faggruppen uenig her.
Men hvorfor blir egentlig noen mer stresset enn andre? Forskningen forklarer det med at vi er født med forskjellig evne til å takle stress. Undersøkelser har faktisk vist at hippocampus i tinninglappen i hjernen styrer evne til å tåle stress. De som har en mindre hippocampus i hjernen enn andre, er mer utsatt for å stresse. Jo større hippocampus, jo mindre stresser du. Kjekt å vite at stressmestring er medfødt, det er altså ikke deg det er noe galt med.
Stress-inflasjon
Er stress den nye folkesykdommen? Går vi for fort fremover, uten å ta oss tid til å leve?
Eller har det gått inflasjon i ordet stress? Har vi blitt så godt vant med å gjøre som vi selv vil, at når vi får ytre press eller travle dager pålagt oss, så takler vi det dårlig? Stress var tidligere regnet for å være forbigående. Noe som ble påført oss av ytre omstendigheter. Nå er det noe vi har med oss hele tiden, en følelse inni oss, og som vi må jobbe for å holde borte. Stress i seg selv, egentlig, å tenke på at vi må bruke tid på å holde stressnivået nede….
TV-tid
Selv om høsten er tiden for stress, er det også tid til å stresse ned. Når dagene blir kortere, blir kveldene lengre, betyr det mer tid til å ta for seg gode TV-serier. Det er ganske så avstressende. Kjører du på med litt sjokolade i tillegg, blir det enda mer anti-stress. Og så trenger jeg i alle fall ikke stresse med å tenke på bikini-formen. Det er lenge til sommeren.
