HELJEPRAT: Idealer i sofakroken

Kan vi sette kvinneidealet på pause når Dagsrevyen starter?

Jeg er feminist på jobb fra ni til fem. Når jeg kommer hjem fra jobb prøver jeg å snike meg utenom vanlige kjønnsrollemønstre med å be mannen ta like mye ansvar for husvask som meg. Når jeg synker ned i sofaen om kvelden vil jeg gjerne ha fri.

Feministtrussel
Etter at Esben Søbye proklamerte sin forakt for strikking i en anmeldelse av ni av årets strikkebøker har reaksjonene hamret inn fra sinte strikkende kvinner og noen menn. Selv satt jeg og strikket på et par sokker da jeg leste innlegget som fremstiller strikkende kvinner som en art som elsker å bli underkastet mønstre og regler, og som i all hemmelighet bærer på et ønske om å bli kontrollert av en muskuløs og dominerende mann med pisk og hullete dongeribukser. Resonnementet sitt begrunner artikkelforfatteren i en nøye gjennomgang av ni strikkebøker, filosofi fra Sigmund Freud og en analyse av kvinneidealet i 2015.

Artikkelen fortsetter under bildet

En halvvittig kommentar om at sokken som holdt på å ta form mellom mine ti tommeltotter i realiteten var et symbol på at jeg ønsket å bli bundet fast og kneblet i senga ble sendt i retning av samboeren som hevet brynene. Vi lo litt i kor over at hun som tvinger mannen til å vaske tøy og lage middag, og insisterer på å stable ved og måke snø i likestillingens navn skulle være et symbol på kvinneundertrykkelse i 2016 før vi fortsatte kvelden som ekte sofagriser, jeg med strikketøyet mellom hendene og han med et blikk som vekslet mellom mobilskjermen og TV-skjermen. Fritid er deilig.

Tidtrøyte
Med litt ironisk distanse koste meg med de mange debattsvarene som ble pøst ut i avisene i tiden som fulgte. Profiler som Harald Eia, Gunhild Dahlberg og Hanne Skarstvedt kastet seg på, og sa mye fornuftig. Ikke minst dro jeg på smilebåndet av alle de morsomme ordspillene denne debatten åpnet for: «Søbye mister tråden», «Med vrangsiden ut» eller den litt mindre sofistikerte og desto mer konkrete «Strikking og dumskap». Å ta problemstillingen særlig seriøst klarte jeg ikke. Ingen kan vel på ramme alvor mene at debatten om feminisme i 2016 skal handle om rett og vrang? Men akkurat som med strikking synes jeg artikkelen var en passe morsom og passe engasjerende tidtrøyte, så ord etter ord ble konsumert.

Da jeg en guffen vinterdag satt på bussen på vei hjem og så at Morgenbladets podcast inviterte sine lyttere med på en diskusjon mellom artikkelforfatteren og Allers-redaktør Elisabeth Lund Andersen forberedte jeg meg på flere ordspill og et verbalt slakt av den såkalte bokanmeldelsen. Etter all kritikken Søbye hadde fått ventet jeg meg en nyansert og oppklarende samtale. Med stor iver trykket jeg på play, og omtrent femten minutter senere gikk jeg av på busstoppet som et spørsmålstegn. Søbye syntes ikke å ha lært noe som helst av alle de sinte strikkesvarene, fortsatt mener han strikking reproduserer et førborgerlig kvinnebilde. Fortsatt synes han å ha et behov for å redde forsvarsløse kvinner fra å bli lurt til å kjøpe strikkebøker fra slemme kapitalister.

For meg blir det fullstendig virkelighetsfjernt. Å strikke har jeg lært meg helt på egenhånd. Jeg hadde ingen i familien som strikket sånne deilige varme raggsokker som venninnene mine hadde, så jeg strikket dem til meg selv. Etter hvert fikk også resten av familien smake på resultatene mine, og jeg synes det er ufattelig koselig å kunne gi bort en gave med så mye omtanke bak som strikkeproduktene mine. Jeg er stolt av å ha lært meg dette helt på egenhånd og det gir meg en enorm mestringsfølelse.

Ta dere sammen!
Som journalist og redaktør møter jeg stadig kvinner i lederstillinger som vegrer seg for å gi uttalelser til media. Satt litt på spissen er det den brautende mannlige nestlederen som blir dyttet frem på bildet og som må svare for seg. «Ta dere sammen!» får jeg lyst til å rope til kvinner jeg møter, men det kan jeg ikke. Istedenfor forsøker jeg å la det motsatte gjennomsyre mitt liv.

I 2016 handler feminisme om kvinner i lederroller, fast ansettelse, likelønn og ansvar for barn og oppdragelse. Det er mer enn nok. Når en arbeidsdag er unnagjort, barn er lagt og huset er vasket. Da kan alle kvinner unne seg en velfortjent strikkepause.