fbpx
skip to Main Content
Foto: Colourbox

Heljeprat: Hvorfor må vi avslutte alt når solen står som høyest?

Ingenting er som en avslutning med full oppdekning klokken 17 på ettermiddagen. Hvorfor må vi avslutte alt og alle med engang vi skal ha en ferie?

For de som har barn i kongeriket er mai og juni både en glede og et stress. Samtlige aktiviteter skal ha en avslutning og det er en krystallklar, sosial forventning om at alle må møte opp på alt alltid. Du kjenner vel kanskje til konseptet sommeravslutning?
La meg først være helt klar på en ting: Sommeravslutninger er som oftest en hyggelig affære for de fleste av oss, men hva skjedde med antall og nivå på alt som må avsluttes nå før sommeren? Barnehageavslutninger, skoleavslutninger for hver klasse, avslutning for samtlige aktiviteter de håpefulle går på ukentlig – både i eget håndball- eller fotballag, for hele idrettslaget, avslutning på jobb, en ekstra avslutning for 1.klasse, avslutninger med grupperinger på egen arbeidsplass, avslutninger i gata og velet. Beklager, men jeg glemte alle barnebursdagene der alle i klassen ut barneskolen må inviteres for at ingen skal være glemt. Og vi som ikke lenger har tid til å preike med ungene våre. Det er kanskje ikke så rart. For alt skal avsluttes. Er noen villig til å sette bremsene på, eller er vi blitt en nasjon som er best på avslutninger?

Tore Abrahamsen. Arkivfoto

Bremser?
Jeg heller mot det siste og er mer enn villig til å sette bremsene på. Det betyr ikke at alt var bedre før. Det er utvalg og komiteer av ymse slag som mener vi må være mer sosiale, snakke sammen og ikke minst knytte kontakter. Alle er «enige» i at dette er bra for barna, foreldre, og hele oppvekstmiljøet.
Avisen Østlendingen hadde sågar en egen reportasje, med tips til barnefamilier om hvordan man skulle få til alt som skulle skje – med stil – på en knirkefritt måte. Et av tipsene var å komme med ferdiggrillet mat på avslutningen. Smart tenker du? Joda, men er ikke poenget med grillfest å grille sammen og gjøre det hele til en fest? Hvem kommer med ferdiggrillet mat når slekta treffes rundt grillen i juli måned?
Tipset kom for øvrig fra en ordinær barnefamilie med et gjennomsnittlig antall unger i hus. Utfra kommentarene å dømme var dette smart, klokt og et kjempeflott tips for alle som er i tidsnød hele tiden.

Jilt
Selv er jeg en av de som aldri sier nei til et initiativ, og det er aldri noe som er jillere en enn god avslutning sammen med de man møter i hverdagen. Jeg spør likevel om vi ikke har strukket strikken for langt. Vil vi hverandre så vel på et overordnet nivå, at vi glemmer hva avslutninger og kos egentlig skal være; nemlig kos – ikke stress? Mitt forslag går på at skoler og idrettslag har felles avslutning. Det er enkelt og ville ha løst tidsklemma i to av årets mest hektiske måneder på elegant vis.

Mens vi alle avslutter det meste som kan avsluttes nå før fellesferien, nærmer vi oss startskuddet for en flere måneder lang valgkamp. Og skulle ikke festtalene inneholde nok godord, er det bare å sette seg godt til rette i godstolen, sofaen, solsenga eller hvor du nyter hverdagen. For nå er det virkelig på tide å følge med på innholdet som snart serveres oss alle enten du vil eller ei. I morsomme kretser brukes ord som «bullshit-bingo», der tomme honnørord kappes om å få plass i hodene våre. Ord er makt, men du verden så mange ord som blir innholdsløse når de misbrukes. Norge var for øvrig ikke i krig i Libya, vi var i «konflikt». Kall gjerne barnet hva du vil, men min bønn før kommunevalgkampen er at det brukes ord som har et innhold – og ikke bare høres pent og PR-aktig ut. Smak på ordet «samskaping». Kan vi ikke heller bruke «å skape sammen» for å få frem budskapet? Livet blir ikke bedre av vasete språk.

Floskler
Lokalt fikk dette et pussig utslag i et leserinnlegg her om dagen. Bare hør her: «Vi vil gi barn og ynge mestringsfølelse og læringsglede», sto det å lese i ett avisinnlegg i regi av Høyre i forbindelse med at partiet ønsker at alle skoler i kommunen skal bli såkalte dysleksivennlige. Vi er alle enige om at dette er fint, men er ikke oss som bor i kongeriket enige om at mestringsfølelse og læringsglede er noe vi skal pusle med i skolen vår uavhengig av barna som har dysleksi? For øvrig har jeg hørt om lærepenger, men hele konsekvensen av å lære – eller å få ting til – er vel gleden som følger?
Jeg har ett tips til de som utarbeider leserinnlegg, slagord, one-linere og politiske programmer: Det vi alle er enige om, behøver dere ikke å si. For å si det slik: Jeg har ennå til gode å høre at noen er mot mestringsfølelse og læringsglede.

Det er ikke bare på høyresiden morsomhetene kommer på rad og rekke. SV har følgende ord til folket i kort-presentasjonen av hva partiet mener: «Mens mange folk gjør sitt for få ned utslippene, tar ikke regjeringen klimakrisen på alvor».
Ærlig talt! La oss ta det første først: «Mange folk gjør sitt for å få ned utslippene». Vel, utslippene i kongeriket går altså opp, sto det å lese her om dagen. Så vidt meg bekjent består kongeriket av mennesker, som fortsatt ser på flyreiser som den ultimate transportform når verden skal oppdages. Jeg, som menigmann, skjønner at det er et regnskap som ikke går opp. SV har antakelig helt rett i at regjeringen – som de foregående med SV i posisjon – ikke tar klimakrisen på alvor, mens vi suser i vei på vår – enn så lenge – grønne sti.

Hvis ikke blir det vel en heftig avslutning der og. Og den blir ikke pen. Men, det blir en avslutning til om ikke annet.

God helg – og avslutning, om du skal så.

Back To Top