Heljeprat: Hurra for ungdomsopprør

Klimaskulkerne, barn og ungdom, ti-tusener av dem i Norge, markerte sin bekymring for planeten jorda ved å skulke skolen for å streike. Engasjementet falt imidlertid ikke i like god jord hos alle.

Sjeldent har vi sett så mange barn og unge engasjere seg for klima. Skolestreiken i forrige uke kan være starten på et større internasjonalt ungdomsopprør.  Vi er inne i et kulturelt skifte, nå er det framtidas generasjoner som taler og vil ta det ansvaret for klima som vår generasjon, og generasjoner før oss ikke har gjort.

Engasjementsdrap
Ungdommenes engasjement har imidlertid fått mye motstand. Nedlatende kommentarer fra voksne mennesker, som undergraver både de unge og saken, har florert på sosiale medier og i leserinnlegg. Hva er hensikten med å latterliggjøre engasjementet til framtidas klimaforskere, matematikere, miljøforkjempere, professorer, politikere, bankansatte, mediefolk, butikkmedarbeider og leger. Noen av dem kommer til å fortsette å engasjere seg for en bedre jordklode, mens andre vil gi faen, sånn er det. Poenget er at voksnes harselering med unges meninger dreper framtidas engasjement. Engasjementsdrap er alvorlig, la oss heller gi et ekstra puff til de som virkelig brenner for en så samfunnsviktig mobilisering, se på det som en utdanning til hvordan ta samfunnsspørsmål på alvor.

Det er våre barn som skal styre landet vårt, og det er betryggende å se at de allerede nå engasjerer seg om viktige saker. Da jeg vokste opp på 70- og 80- og 90-tallet tenkte vi ikke så mye på klimaet, jeg kan heller ikke huske at vi engasjerte oss i samfunnsmessige spørsmål ved å gå i demonstrasjonstog. Det vi har sett nå, er en positiv utvikling. Ære til de unge som tør, det gir grunnlag for håp for framtida, for våre etterkommere.

Politisk fravær
De unge sender et mektig signal til politikerne når de – inspirert av Gretas mot og sivile ulydighet med å streike hver fredag – tørr å gå imot rektorer som truer med fraværsgrensa. Hva er det egentlig med disse rektorene? Det er snakk om én dag, én fredag. Et av punktene som kan gi grunnlag for gyldig fravær, er politisk arbeid, og om ikke klimasaken er politisk arbeid, nei da vet ikke jeg.

I en artikkel i Dagbladet i forrige uke skriver journalist Geir Ramnefjell at «Krangelen om «klimaskulkerne» i skolen er det beste som kunne ha skjedd klimakampen. Når streikende barn blir møtt av sure og sarkastiske voksne, da vet du at du har vunnet». Jeg kunne ikke vært mer enig. Det er motstanden som gjør det til et opprør. Inspirert av svenske Greta Thunberg har barn og unge i hele verden klart å sette fokus på noe viktig, de har bedt om å bli hørt og de ber om at vi voksne må gjøre noe. Når unge mennesker i så tydelig grad skriker etter at vi må ta mer ansvar, da må vi lytte! Lytter vi ikke på dem nå, så mister de kanskje motet og slutter å engasjere seg i viktige saker for samfunnet. Det kan vi ikke være bekjent av.

Surpomper
I toget i Arendal kunne vi se hundrevis av ungdommer som hadde brukt dager og timer på å planlegge aksjonen. De har organisert seg, skrevet taler og funnet sine egne slagord, malt på papplater og paroler. Da avisa delte bilder fra aksjonen på Facebook tok det ikke lang tid før surpompene meldte seg i kommentarfeltet, og det er alle de surpompene som jeg reagerer på. Som mor til tenåringsbarn selv opplever jeg at barn i dag faktisk er ganske bevisste på klimaendringene. Om de ikke klarer å leve etter alle kunstens klimaregler, så har de likevel en bevissthet som vi og generasjoner før oss ikke har hatt. De har en unik kunnskap, nettopp fordi de er vokst opp i det samfunnet vi har i dag, de er også et produkt av hva vi har gjort dem til, og vi skal prise oss lykkelige for at de er mer opplyste enn det vi var.

Fredskamp
Greta Thunberg er nominert til Nobels fredspris for den jobben hun har gjort i klimakampen, fordi kampen for klima også er en fredskamp. Hun har skulka hver eneste fredag over lang tid, og så er hun nominert til en fredspris. Det sier mer enn alt annet hvor viktig den bevisstgjøringen hun har drevet med har vært. Jeg heier på Greta og alle andre barn og unge som tar klimakampen på alvor. Ikke gi dere, ikke hør på de voksne sure grinebiterne som mobber engasjementet deres, la det heller være en ekstra motivasjon til å fortsette kampen.

Og dere surpomper, dere som ikke kan la være å kritisere ungdommens mot. La ungene våre kjempe kampen uten nedsettende nett-troll-kommentarer fra voksne. Synes du at de er dumme, eller er du ikke enig, nei vel. La de likevel få ytre seg i vårt demokratiske land hvor ytringsfriheten har så stor verdi, uten å bli latterliggjort. Vis deg som en ordentlig voksen og gi heller ros i stedet for ris når ungdommen velger å kjempe kampen for at dine etterkommere skal ha det bra.