Heljeprat: Hjelp, jeg skal bli bestemor!

Farmor, bestemor, mor eller bessa? Den lykkelige beskjeden om å bli bestemor gir en plutselig utfordring. Hva skal bestemor hete?

I en alder av 49 år er det min tur til å bli bestemor. I det øyeblikket jeg fikk beskjeden, rett etter gleden over å få et barnebarn, kjente jeg samtidig alderen tynge.

Gammel?
Nei, det er vel det som er utfordringen. I en alder av 49 år føler jeg meg slettes ikke gammel, jeg har fortsatt hjemmeboende barn, og jeg føler meg langt fra en bestemor, slik jeg minnes mine bestemødre. I en alder av 49 år, har jeg fortsatt en bestemor igjen i livet. Hun er 99 år, og har nettopp kommet på pleiehjem, som det heter i Danmark. Jeg ser tilbake på tiden da jeg var liten jente, og var på besøk hos bestemor. I mine øyne har hun alltid vært gammel, men når jeg begynner å regne, så har hun vel egentlig ikke det. Det er nøyaktig 50 år mellom meg og min mormor. Det vil også bli nesten 50 års mellom meg og mitt barnebarn.

Oslobaby
Likevel, ordet «bestemor», klinger ikke helt riktig i mine ører. Da jeg skulle fortelle den store nyheten til mine søsken, hørte jeg meg selv si: Mamma skal bli oldemor!
Det var mye lettere å si, enn «jeg skal bli bestemor», eller «farmor».
Jeg har vendt meg til tanken at det lille barnet som skal komme til verden i august. Jeg gleder meg, og har allerede begynt å planlegge mitt liv sammen med dette lille nurket. Hadde jeg kunnet strikke, slik andre bestemødre kan, så hadde jeg strikket dagen lang. Men jeg kan ikke strikke. Jeg liker ikke å strikke, og har heller ingen lyst til å lære meg det. Min gode venninne forbarmet seg heldigvis over meg, og har allerede strikket to plagg til mitt barnebarn, fra meg. Så da har jeg vertfall noe som nesten er hjemmestrikka. Men hva skal bestemor hete? Jeg har gått runden med meg selv, kjent på ordet «farmor». Jeg har sagt det i flere tonefall og dialekter, min lille skatt blir født i hovedstaden og vil mest sannsynlig si «farmor» med en trillende «Rrrr», og ikke «fæmo», slik jeg er vandt til. Nei, det blir ikke farmor.

«Bestemor». Jeg kjenner på ordet, smaker på det, men uansett hvordan jeg sier det, føler jeg meg ti år eldre bare når jeg hører ordet. Når jeg spør mine venner til råds så foreslår de «mor». Men heller ikke det føles komfortabelt.

Velkommen
«Bessa». Ja Bessa er et fint navn, tenker jeg. Det er koselig. Ikke perfekt, men i mangel av noe annet er det det eneste alternativet jeg foreløpig kan identifisere meg med. «Hva med å bruke navnet ditt», spurte ei venninne.
Helt uaktuelt. Det blir for upersonlig.
Bestemødre skal ha et kallenavn.

Uansett hva jeg ender opp med å kalle meg selv overfor mitt barnebarn, er likevel det viktigste at det lille ­mennesket er ønsket. Ikke noe i hele verden kunne gjort meg gladere enn da jeg fikk nyheten om at min sønn skulle bli pappa.

Mitt barnebarn ønskes velkommen inn i denne verden, jeg gleder meg til å møte deg, og vi skal nok bli enige om hva bestemor skal hete.