HELJEPRAT: Hei du radioeier, er det noe du har glemt?
I september var det slutt. Radio var blitt TV. TV var blitt nett. Lyttere ble brukere og fikk attpåtil mye av skylda.
Noen dager ut i forrige måned meldte den største lokalradioen i Arendal opphør – på Facebook! Der proklamerte kanalen at teknologien hadde tatt knekken på lokalradioen og at endringer i brukermønsteret er noe av årsaken til endeliktet. Da hadde kanalen allerede spilt sin siste låt for «brukerne» sine, FM-frekvensen var taus, den yngste av de to lokalavisene i byen hadde jobbet så hardt for å få tak i kanalens mest kjente stemme at den eldste luktet lunta og til slutt publiserte artikkelen om radioens endelikt foran snuta på lillebror. Avisen ville kanskje helst ha forbigått stengingen med taushet, noe som er underlig for en kanal som angivelig hadde 15.000 som hørte på. Det hører med til historien at det er Agderposten Medier AS som har eierskapet til P5.
Arendal har noen stolte kapitler i lokalradiohistorien. Da smått legendariske «Radio Pollen» var på sin storhetstid tidlig på 1990-tallet ble det formidlet lokale nyheter hver time, det var populære programmer med lokalt innhold som hadde lyttere, som skapte engasjement, fikk arendalittene tettere på hverandre og ikke minst skapte arbeidsplasser og dugnad. At denne kanalen hadde innflytelse på arendalittene er det ingen tvil om. Fortsatt henger klistremerker synlig på vinduene i de tidligere lokalene på Langbrygga. Det er også helt umulig å ikke nevne suksessrike medarbeidere fra den epoken. Kjetil Johnsen, som i dag driver suksessen Novemberfilm og produserer TV-programmer for flere kanaler, startet karrieren ved mikrofonen nettopp i de lokalene.
Det var til og med konkurranse kanaler imellom. Radio Agder, Radio Lys i Sør og Radio på kryss og tvers og i alle varianter kjempet om lytterne. Og bingokronene. «Hei du radiolytter, er det noe du har glemt …» kunne høres støtt og stadig i bønn om at lytterne skulle løpe til utsalgstedene for å sikre seg bingobonger. Hver tirsdag kveld raslet det i høyttalerne i stuene rundt om i Arendal. Og litt senere hver tirsdag kveld var det helt sikkert både de som jublet og de som forbannet griske lokalradioer som grabbet til seg av trygda. Og så kom Agderposten, tok over og drev i en 15 års tid mot styrt avvikling.
Brukere? Det går ikke an å kalle dagens radiopublikum for brukere. Den eneste måten å bruke en radio på er å skru den på og av og tjune etter kanaler. Det er ingen som har kunnet klikke på en radioreklame og få en pizza levert direkte på døra. På nett kan en det, men ikke på radio. Derfor er det leit at lytterne serveres argumentet om at brukermønsteret har endret seg. Det er vel snarere tvert om eierens pengedisponeringer som har funnet nye veier. Lytterne er der ute, men når en ikke får servert stort annet enn listepop i timevis hver dag, er det forståelig at musikkavgiften til TONO og Gramo, foreningene for dem som lager og fremfører musikk, blir en for stor kostnad. I alle fall når lokale annonsører legger pengene sine i lomma på Facebook og Google, som kan skreddersy annonser eksempelvis målrettet til unge kvinner 25-40 som interesserer seg for ditt eller datt, er single, i et komplisert forhold, godt gift og digger mascara. Hvordan hamle opp med det, liksom?
Nå er det bare stort sett NRK Sørlandet igjen som er relevante for lyttere lokalt og har et lokalradio-alibi. I Arendal ligger et plaster-på-såret-kontor i Havnegaten, men er underlagt distriktspolitikken i statskanalen og må spille mye mer musikk enn det som godt er for oss som bryr oss om hva som skjer i nærmiljøet. Den gode lokalradioen med nyheter, analyser og lange intervjuer med mennesker som har en historie å fortelle, er mer eller mindre fraværende. De flotte bildene en kan se for seg når en hører en radioreportasje er det langt mellom lokalt. Et aldri så lite heljesukk er på sin plass; Hei du radioeier, er det noe du har glemt?
