Annonse:
Arkivfoto
Arkivfoto

Her er fortellingen om digitalisering som møter byråkratisering, og krasjer inn i en vegg av brevduer, internett og skannere.

Det hele begynte i en av de nattetimene hvor jeg sitter i stolen ved siden av sønnen min og prøver å få ham til å forstå at øynene skal være lukka om natta. Jeg gjemte mobilen bort under armlenet og tenkte at jeg kan like gjerne forsøke å lese litt mail. Petter Stordalen har sagt at folk som står tidlig opp og går på jobb lykkes bedre i livet, eller noe sånt. Og jeg tror han hadde vært skikkelig stolt hvis han visste at jeg åpna mailboksen klokka 04.16.

Petters suksess
Der lå en mail om at jeg måtte logge meg inn på Digipost for å lese et brev fra NAV. Med det halvdårlige synet jeg er utstyrt med uten linser klarte jeg å skimte meg frem til riktig kombinasjon merkelige ord, jeg tror det var PLØSETE GRUFFALO eller noe sånt. Og jeg fikk lest brevet. Ta den du Petter Stordalen. Tipper du ikke har vært logga inn med bank-ID før klokka er fem noen gang.

Uansett. Nå må vi legge fra oss hotellkongen, for han er en digresjon i denne sammenhengen og digresjoner hindrer framgang i historien.

Konstruktiv strutting
Brevet sa noe sånt som jeg syntes fortjente en tilbakemelding, eller klage heter det vel om man skal være helt ærlig. Da linsene var kommet på og sola stått opp satte jeg meg på nytt ned for å sende den. Jeg logga meg inn med Bank-ID på nytt og satte meg ned struttende av det jeg selv mente var verdifulle og konstruktive tilbakemeldinger som et litt firkanta system ville ha godt av å få. Der stoppa imidlertid struttinga. Den ble erstatta av måping. Det virka som NAV hadde glemt noe. At de ikke helt hadde fulgt med. Det virka nesten som de ikke hadde fått med seg en fiffig liten greie som heter internett.

Det var ikke noe online-skjema jeg kunne fylle ut. Det fantes ikke noen mail jeg kunne svare på. For å sende klagen min måtte jeg først printe ut en forside. Så måtte jeg printe ut et skjema og fylle det ut for hånd. Det måtte jeg legge i en konvolutt, og siden jeg var så heldig å ha en sånn konvolutt med vindu i slapp jeg å skrive inn adressen selv. I adressefeltet sto det nemlig:
NAV Skanning
Postboks 1407
0109 Oslo

HÆ?! MENER DERE SERIØST AT JEG SKAL SKRIVE UT ET DOKUMENT FRA NETT, FYLLE DET UT, SENDE DET I POSTEN, SÅNN AT ET POSTBUD KAN BÆRE OG KJØRE DET FRA ARENDAL TIL OSLO, SÅNN AT NOEN I OSLO KAN SKANNE DET. OGSÅ LEGGE DET INN PÅ INTERNETT IGJEN?

Tidsreise?
Jeg måtte sjekke kalenderen. Joda. Det sto fortsatt 2019 på årstallet. Og jeg kunne ikke la være å tenke at Petter Stordalen skulle begynt å ha podcaster hvor han snakka om å stå tidlig opp allerede på 90-tallet. Noen hadde hatt godt av å høre det.

For ordens skyld helt til slutt. Jeg vet at NAV driver på med digitalisering, og jada, jeg er klar over at noen papirer nå kun kan leveres digitalt. Jeg har lest ordene omstilling og prosess i både pressemeldinger, på nettsider og i nyheter. Det er bare det at bak sånne ord gjemmer det seg ofte en sannhet om at noen burde stå opp tidligere på morgenen.