Heljeprat: Om å dømme

Når er det på tide at jeg krabber ned fra min høye, hvite hest.

Ikke siden første gang Big Brother rullet over TV-skjermen for noe som føles som et helt liv siden har jeg vært så hektet som nå. Ja, vi snakker om søppel-TV, drittsekk-tv, reality på sitt verste. Vi snakker om Ex on the beach.

Skremt
Jeg er egentlig ingen stor fan av reality. Jeg får egentlig litt hetta av hele konseptet. Jeg husker pappa var oppgitt når jeg insisterte på å se på menneskene som var stengt inne i et hus på Fornebu i tre måneder. Idiot-TV kalte han det. Jeg var både skremt og fascinert på en gang. Mest skremt egentlig.

Med årene tok jeg mer og mer avstand fra hele realitykonseptet. Jeg orket ikke alle intrigene og all galskapen som utspant seg på skjermen i programmer som Paradise Hotell, 71 grader nord og Robinsonekspedisjonen. Herregud, de måtte jo være helt gale hele gjengen! Tenk å fremstå på den måten på riksdekkende TV! Er det mulig lissom.

Sex på TV
Jeg må innrømme at jeg ble litt hektet når Lothepus skulle lære Petter Pilgaard å være mann på Farmen Kjendis. Jeg humret også litt for meg selv over hun som blåste store deler av lønningen sin på Candy Crush i Luksusfellen. Mest av alt – det fikk meg til å føle at jeg hadde stålkontroll over min egen økonomi.

For det er ofte det vi ser igjen i diskusjoner rundt disse programmene. Folk som selv mener at de er mye bedre enn deltagerne. Personlig hadde de i alle fall aldri hatt sex på TV eller skaffet seg kredittkortgjeld på en million kroner. Er det mulig lissom.

Sjekke ut
Hovedgrunnen til at jeg satt på første episode av den svært omdiskuterte Ex on the beach var nettopp – kommentarfelt. Jeg hadde aldri en gang hørt om konseptet før det var det eneste jeg så folk prate om. Jeg benket meg ned i sofaen med en kald cola og en pose ostepopp og tenkte at dette måtte sjekkes ut. Der var det gjort.

«Du er stygg, bleik og feit. Du er ikke en dritt, bitch!» Atte hæ? Hva var det jeg akkurat så? Når man trodde at galskapen hadde nådd et topp punkt så bare fortsatte det i samme rasende tempo. For å sitere en av deltagerne: «Det er sjeldent jeg kommer inn i et hus og føler meg som den mest stabile». Vel, jeg kan forstå at du føler det sånn Henrik Elvejord Borg.

Brennhett
Ettersom ukene har gått har ikke galskapen i programmet som har fått tilnavnet skandale-reality ikke akkurat blitt mindre. TV Norge og Discovery har fått mye kritikk for hvor langt de har latt deltagerne gå i mange settinger. Diskusjonene har rast i sosiale medier rundt deltagerne. Det har vært brennhett, rykende, ellevilt. Kort fortalt. Fullstendig sykehus som internett har lært meg at det så pent heter.

Og jeg skal ærlig innrømme det. Jeg er ikke det spor bedre selv. Jeg setter meg gjerne ned med en venninne og sammen ler vi av deltagerne på skjermen. Hjelp, at de kan være såååå teite lissom. Noe slikt hadde aldri vi gjort! De kan jo umulig komme fra et møblert hjem!

Hvite hest
Hva er det som fascinerer oss så med serier som Ex on the beach? Er det deltagerne? Er det all galskapen? Føler vi oss selv bedre når man får se mennesker som setter seg selv i regelrett merkelige, ekstreme og sære situasjoner? Om ikke annet har mange viktige temaer kommet opp på dagsorden. Er det greit å regelrett hudflette en person du er uenig med? Var det overgrep vi var vitne til? Hva er definisjonen på sex?

Før jeg setter meg altfor godt til rette på min høye, hvite hest for å leke moralens vokter så tror jeg det er viktig å huske på at slike serier er klippet og limt. De er satt sammen mest mulig ekstremt for å få sånne som deg og meg til å benke oss ned ved neste korsvei også. Det er reality-TV på sitt beste/verste (stryk ut det som ikke passer).

Underholdning
Neste gang jeg setter meg ned for å se på gjengen på Mauritus, deltagerne på en gård hundre år tilbake i tid eller han som kjøpte en diger BMW med fire kredittkortet så skal jeg prøve å huske på at dette først og fremst er laget som underholdning. Selv om scenene vi får se får det til å vrenge seg inni meg av skam så er det ikke den fulle sannheten vi ser. Så enkelt, så vanskelig. Deltagerne er faktisk bare mennesker de også og det er altfor lett å sitte hjemme i sofaen og dømme.

Når det er sagt så skal jeg snart stige opp igjen på min hvite hest. Det er snart på tide med en ny dose ekstrem-TV. Og jeg som egentlig ikke engang liker reality…