Annonse:
NYTTÅRSFORSETTER: Slik Avtaler Med Seg Selv Er Gjerne Ikke Verdt Mer Enn Papiret De Er Skrevet På. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
NYTTÅRSFORSETTER: Slik avtaler med seg selv er gjerne ikke verdt mer enn papiret de er skrevet på. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Det beste med forsetter er at de er enkle å bryte.

Å ha nyttårsforsetter sluttet jeg egentlig tidlig med. Å inngå intensjonsavtaler med seg selv er ikke spesielt nyttig, har jeg erfart. Det er ofte mer til bryderi enn til glede, og vanligvis ryker forsettene en etter en. For 2017 har jeg laget meg et par lister over slike egenavtaler jeg kan ha i bakhodet i det nye året, men de er ikke verdt mer enn papiret de er skrevet på. I dette tilfellet gratis på nettet og en tjuekroning for de som leser på glanset papir.

Den første delen av listen består av 27 nyttårsforsetter jeg kunne ha lagt frem for meg selv. I et svakt øyeblikk, vel å merke. Lenger nede i teksten listes de hulter til bulter etter innfallsmetoden, og viser at det ikke er noen bunnsolid konsekvensanalyse eller omfattende utredning som er gjort på hvert enkelt punkt. Noen av forsettene i buketten gjelder jo allerede og er i min evige kontrakt med meg selv. Den andre delen av listen består av 19 nyttårsforsetter jeg ikke vil ha. Noen er fritt hentet fra listen over forsettene jeg kunne hatt. Til sammen blir det 46 nyttårsforsetter for 2017. Det er jo slik at og ikke å ha nyttårsforsetter også bør kunne kalles for et forsett. Den type forsette er jo faktisk høyest sannsynlighet for å klare å overholde.

esben_holm_eskelundI år kunne jeg: sluttet helt med av og til å plukke meg i nesen, klippe meg oftere, jogge mer enn i fjor, bade i sjøen før mai, spise mer fisk, drikke mindre kaffe, sluttet fullstendig med snus, røyking og tyggis, legge meg tidligere om kvelden, bruke refleks oftere, bli bedre venn med vaskemaskinen, bli bedre kjent med bilstøvsugeren, gi kona blomster oftere, omtale meg selv mer positivt, se flere filmer, lese flere bøker, abonnere på flere aviser, bake flere kaker, pusset vinduer oftere, spise mindre biff, tippe mer lotto, tute på alle som ikke bruker blinklys, kjøpe mer klær, bruke elektroniske duppeditter sjeldnere, spise mindre sjokolade, stå mer på ski, dra på flere hytteturer, sykle mer og så kan jeg slenge på at jeg kunne ha slettet meg fra sosiale medier.

Det er bare det at å lage slike avtaler med seg selv for de aller fleste er å sparke bein på seg selv og føre til dårligere livskvalitet. Og det er farlig, spesielt i Arendal hvor levekårene, ifølge offisielle statistikker er dårlige fra før av.

I år vil jeg ikke: slutte å kjøre bil, sykle mer til jobben, gå birken, melde meg på Hove Tri, drikke mindre kaffe, melde meg ut av sosiale medier, bade i sjøen før mai, dra til eksotiske steder, legge meg tidligere om kvelden, stå tidligere opp om morgenen, kjøpe elbil, spise færre burgere på McDonalds, jogge mer, spise mer grønnsaker, spise mindre biff, se mindre på TV, tygge mindre tyggis, slanke meg, drikke mer te og så kan jeg legge til – bli mindre katastrofeorientert.

Jeg er nok litt den typiske arendalitten som har det så godt som «mi hær» det. Det passer meg bra. Likevel, om jeg skulle velge ett eneste nyttårsforsett å ta med meg ut i 2017 er det å hilse på mennesker som kanskje trenger et lite hei og kanskje en klem. Er det noe vi trenger i vår tid er det kanskje akkurat bare det å se hverandre. Lykke til i 2017!