Gutten med frimerkesamlinga
Er du som meg og spretter opp tidlig om morgenene, kl 05:00 eller så sent utpå dagen som kl 07:00? Da skulle dere sett meg før puberteten traff!
I barndommen var jeg skikkelig lat, og brukte gjerne 8-12 timer foran TV-skjermen hver eneste dag. På kanalen Fox Kids var jeg heller ikke fremmed for å se de samme episodene dagen etter som jeg allerede hadde sett kvelden før, da kanalen jukset litt med å sende sendingene to ganger i døgnet.
Sært barn
Trening og gruppeaktiviteter var for folk flest, men ikke for “prinsen av Heldal”, som stort sett bare satt å gomlet i seg mat med gul eller brun farge, bestående av pommes frites, banan, loff og sjokolade.
Tross pappas gjentatte forsøk med å få meg med på landslaget i fotball, måtte han til slutt gi opp når Guffen etter 10 forsøk som tafatt forsvarsspiller, slapp alle motspillere forbi med hendene i lomma. Jeg hatet å trene. Jeg likte heller ikke lagaktiviteter.
Litt asperger?
Jeg vet ikke om jeg var et veldig sært og spesielt barn som liten, men i forhold til andre barn rundt meg, var jeg i det minste annerledes. Jeg hadde mange akademiske interesser tidlig, og elsket naturvitenskap, romskip, akeologi og skattejakter etter mineraler, gull eller dinosaurer.For hvem tar med seg frimerkeboken i første klasse for å imponere, og vil heller leke filosofi ute i skolegården? Det gjorde jeg.
-Jeg tenker!
Da jevnaldrende skolebarn kom bort til meg på vippa under friminutter, hendte det at de forsøkte og få meg med på mer sosialt aksepterte aktiviteter. Selv ville jeg heller holde på meg mitt.
Spesielt Marius en gammel skolevenn spurte hvorfor jeg satt med hånden inntil haken hele tiden. Da skrek jeg tilbake til han og kammeraten at de ikke skulle forstyrre meg!
Det kan sikkert være greit å legge til historien at jeg var et enebarn, for det meste kun omgitt av voksne, og ikke hadde noen særlig form for sosial trening sammen med andre jevnaldrende barn. Det resulterte i at andre barn på min alder ofte ble ansett som veldig barnslige, og jeg som en raring.
Så kom heldigvis omsider puberteten.
Kickstart my heart
For når hormonene begynte å bruse i blodet, var det som om maskineriet inni meg ble byttet ut fratjæretil rakketfuel og volumet skrudd opp på full gnu. Nå er jeg blitt den rake motsettning til latskap og sær eremittisk tilstand. Jeg fikk plutselig en enorm driv, energi og motivasjon.
Kanskje var jeg bare som alle andre barn, men ikke ferdig utviklet da Marius ville ha med med på fotball ?