En politisk svingom

Hva kan vi vente av menneskene som er valgt til å styre byen vår?

Som avisredaksjon får Arendals Tidende stadig besøk av folk som er misfornøyde. Noen er forbanna på hjelpetilbudet de får innen den offentlige omsorgen. Noen vil prøve å skape et medieoppslag for å ta hevn på personer de mener har voldt dem urett. Enkelte mener de er utsatt for overtramp fra politiet eller barnevernet. Og overraskende mange har forsøkt seg på litt lobbyvirksomhet for noe de bryr seg om, og er irriterte på byens politikere, som de mener ikke har satt seg nøye nok inn i saker de har fått på sitt bord. På den måten føler personene seg urettferdig behandlet og overkjørt.

I en avis sine oppgaver ligger det å overveie disse tipsene, vurdere hva vi ­jobber­ videre med, og hvem som får beskjed om at deres historie ikke egner seg for et avisoppslag. I disse vurderingene er det nyttig å leve tett på samfunnet man dekker, fordi erfaringer gir oss en base av kjennskap til sakene vi blir presentert med. Som avis hadde vi nylig en opplevelse som bør vies spalteplass. Plutselig satt vi på den andre siden av bordet.

Nødrakett
Det hele startet med et signal om at det er tungt økonomisk å drifte lokalavis i Arendal. Annonsekronene strekker sjelden til, og oppdraget med å beholde en lokalavis i kommunen vår minner ofte mer om et ideelt forsøk enn en forretning. Signalet ble sendt den politiske og administrative toppen i Arendal kommune og spørsmålet om en kommunal pressestøtte ble reist. «Dette skal vi få til» var ordlyden, og diskusjonen dreide seg mer om hva slags form støtta skulle ha enn hvorvidt støtta skulle komme.

U-sving
Vi ble bedt om å sende en formell henvendelse med en redegjørelse for hva støtta skulle gå til. Så fikk pipa brått en annen lyd. Svaret ble nei. Og la det være sagt med en gang, det er helt greit.

Arendal kommune har en økonomi som gjør tunge prioriteringer helt nødvendige, dersom kommunen også i fremtiden skal få lov å styre sin egen økonomi og ikke få fylkesmannen som barnevakt i budsjettprosessene. Samtidig som det må være legitimt å si nei, må det også være legitimt å be om hjelp.

Da avisa Agderposten skrev om saken hadde pipa skifta oktav igjen. Plutselig fant to sentrale politikere i Arendal bystyre det for godt å stille spørsmålstegn ved en avis’ integritet på spalteplass i en annen avis. Uttalelsene ble gitt uten at det hadde vært noen dialog mellom politikerne og oss i avisen. Enda verre, de var grunnløse. Flere lokalaviser i Norge har kommunal støtte i ryggen. I vårt eget fylke er Frolendingen og Åmliavisa kroneksempler. I medienes egen presseetikk ligger det helt sentralt at alt innhold skal produseres uavhengig av inntektsbildet.

Det ansvaret ligger i Arendals Tidende på undertegnedes bord, og ivaretas uavhengig av hvem som støtter, annonserer i eller abonnerer på avisa. At vi ba om hjelp til varig god drift hadde de ikke fått med seg, men frisk kapital ble ønsket i vår retning. Hadde de lest henvendelsen i det hele tatt.

Lokale politikere skal være trygge og rettferdige, og tilliten vi velgere har gitt dem ved valg innebærer at de skal sette seg nøye inn i sakene de er valgt til å av­gjøre og uttale seg om. Til det er det bare en ting å si: Såpass må vi kunne forvente.