
Det er forskjell på folk
Særlig etter at man er død, slo det meg da jeg gjorde research til en sak om en kirkegård for en tid tilbake.
Jeg ruslet rundt på Tromøy middelalderkirkegård sammen med den ufattelig kunnskapsrike dama som har skrevet bok om kirkegården og kirka, og som står på barrikadene for å beholde historisk jord og gamle gravstøtter. Hun fortalte meg om skammens trapp hvor dem som ikke var verdige å bli båret til begravelse gjennom porten til kirkegården trolig ble fraktet til sitt siste hvilested. I flere dager etterpå hadde jeg den ufattelig sterke kontrasten mellom rikfolk og fattigfolk i bakhodet. Mens de rike hadde forseggjorte steinheller eller gravalter i marmor, ble syndere båret over skammens trapp, hvis de fikk plass på kirkegården i det hele tatt. Tenk det da!
Hva ville de si?
Om under ei uke er det Halloween, eller allehelgensaften som vi strengt tatt
burde feire på norsk. Jeg tenker at det jammen skulle vært interessant om det
faktisk stemte at folk som har blitt begravet på kirkegårdene i Arendal de
siste århundrene kunne komme til live en kveld for å se hvordan vi har det i
dag. Da tror jeg de ville gleda seg på våre vegne.
Heldigvis ville de sett at samfunnet har endra seg ganske drastisk. Mens kirkemyndigheten en gang plasserte deg etter både samfunnsrang og hva du hadde gjort rett og galt i livet, er det nå helt naturlig at du kan gravlegges på kirkegården selv om du har en fengselsdom på deg. Og godt er det, for jeg tror nok ikke utsmykningen man fikk på kirkegården nødvendigvis hang så tett sammen med hvor godt menneske man var. Jeg tror heller sikkerhetsnettet rundt enhver enkeltperson var nok så tynt, at hvis du hadde lite å rutte med kunne du bli nødt til å ty til sånne ting som gjorde at du falt i unåde.
De dødes dag
Katolikker i Mexico feirer de dødes dag 1. og 2. november. Da mener de at døde
slektninger våkner til live for å se hvordan det går med etterkommerne deres.
Hvis de katolske meksikanerne har rett tror jeg våre arendalske forfedre legger
seg tilbake i grava med et trygt smil om munnen. For selv om det fortsatt er
forskjell på både levende og døde, er forskjellene ekstremt mye mindre.
Du kan fortsatt kjøpe deg til en litt flottere ende på ditt oppdrag på denne jorda og har du ingen gjenlevende slektninger som betaler for gravsteinen din, så fjernes den rett og slett. Klasseskillene er der fortsatt, for både levende og døde, men etter hvert som århundrene passerer har de heldigvis blitt mindre og mindre.
Perspektiv
Tenk om en av dem som ble båret over skammens trapp på vei inn til Tromøy
kirkegård våkna til live på torsdag, og oppdaget hva vi diskuterer når
forslaget til statsbudsjett er lagt frem. Støtte til brillekjøp, kosmetisk
tannregulering og glutenfri mat. Jeg vet godt hva disse støtteordningene betyr
i enkeltpersoner sitt liv, så jeg skal på ingen måte snakke dem ned. I nær
familie har jeg både en som har fått kjenne på kroppen hva det betydde da
regjeringen kuttet støtta til fysioterapi for uføre, og jeg har to fine gutter som
hele livet har fått støtte til dyre brillekjøp. Dette er langt fra marginale
kutt, det er store inngrep i hverdagen til folk som tilhører små grupper med
store utfordringer.
Likevel må det være lov å lure på hva frua som døde på
1800-tallet hadde ment om hun sto opp på allehelgensaften og bladde opp i avisa
hvor hun kunne lese om en 30 millioner kroners budsjettsprekk på en glassheis
til Fløyheia. Eller tenk om hun satte på fjernsynsapparatet etter at Siv Jensen
har lagt fram budsjettforslaget sitt.
– Forskjellene øker i Norge. Vi får ikke nok folk inn i arbeid, sa Ap-leder
Jonas Gahr Støre til NRK.
– Siv Jensen er forskjellsdronning, sa Bjørnar Moxnes i Rødt til VG.
– Dette er rene velferdskutt til folk flest, i alt fra sykehus,
fødselsomsorg og kriminalomsorg til høyere utdanning, sa Sv-leder Audun
Lysbakken til samme avis.
Til og med Høyre og Fremskrittspartiet snakker om klasseskille, riktignok et
digitalt ett, når de ser på utfordringen med tilgang til brebånd og
fiberkabler.
Altså frua måtte jo bokstavelig talt ha snudd seg i grava, lagt seg godt til
rette og sovet trygt videre.