fbpx
skip to Main Content
Illustrasjon: Colorbox

Den nye folkesykdommen: Iphone på do

Hvis du sitter på do samtidig som du leser denne teksten, er du ikke alene. Du er blant venner. Å sitte med nesa dypt inn i en skjerm, samtidig som man gjør sitt fornødne er den nye folkesykdommen. Er det på tide en re-lansering av konseptet oppdragelse?

De siste ukene har flere medier hatt ulike saker om barn- og unges massive økning og bruk av smarttelefon. For to uker siden gikk landets digitaliseringsminister Nikolai Astrup relativt hardt ut mot utviklingen. Vi skal ikke glemme at Astrups parti, Høyre, har for vane å si at politikk har sine grenser – i alle fall når man kommer til det som skjer bak lukkede do-dører. Han ber regelrett en samlet foreldrestand ta grep: «Barn trenger ikke smarttelefon». Sitat slutt. Astrups definisjon av barn er 13 år. Det vil si ut barneskolen. Tall fra Medietilsynet viser at 87% av landets tiåringer har smarttelefon, mens rundt 98,5% av 13-åringene en smarttelefon i lomma. Det er mildt sagt en revolusjon, målt mot det glade 90-tall.

Lærer
Vi mennesker lærer visstnok så lenge vi lever, heter det. Vi skal også lære av historien, sies det. Men, hvorfor lærer vi ikke av det største eksperimentet av dem alle? Hadde barn og voksne hatt tilgang til sjokolade 24/7, er jeg redd at selv folkehelseminister Sylvi Listhaug hadde stumpet røyken og lagt sin elsk på vegetar-pølse i «kampen mot den nye folkesykdommen; sjokoladespising». Men, og det er et fascinerende men her: Hvorfor tar vi ikke grep når det kommer til de neste skattebetalerens evne til ikke å ødelegge seg selv med absurde mengder digitalt dop – servert morgen, middag, kveld og i god flyt gjennom natten? Vi voksne er stort sett allerede ødelagt på dette feltet, men hvorfor ta med de som skal rydde opp etter oss i samme dragsug? Barna til sjefene i store selskaper som Facebook, Google og Snapchat får ikke ha mobiltelefon: «It fucks up the brain».

Smarttelefonen fyller opp alle mulige tomrom. Hverken barn eller voksne vet lenger hva konseptet «å kjede seg» betyr, såfremt vi ikke har mobilen lett tilgjengelig da. Legg merke til hvordan barn og voksne venter på legekontoret neste gang du er innom fordi mobil-depresjonen har tatt tak i nakken din. 24/7-tilgangen til det digitale dopet, som beviselig svekker vår kognitive evne, får hjernens belønningssenter til å gå amok, gjør oss mindre empatiske, svekker demokratiet, gjør det enklere å manipulere, og gjør oss mer depressive og mottakelige for angst, er fascinerende å følge. Evnen til å lese bøker svekkes. Det er ikke måte på det digitale dopet gjør med både barn og voksne.

Svekkes
Læringseffekten av å lese på papir er både opplevd bevist som bedre, fremfor å lese-scrolle. Sier det ikke seg selv hva vi bør gjøre? Da har vi engang ikke rukket å snakke om alle mulighetene for å bli krenka på nettets mørke sosiale medier-kroker. 12-13 åringer bruker småpene 4 timer i gjennomsnitt hver eneste dag. 4 timer(!). Brorparten av tiden bruker de på å vente, sende ansiktsbilder av seg selv til venner, kun for frenetisk å vise at ingen skal glemme at de lever. Har man ikke nok kontakt med vennene, mister man den gode statistikken – kalt «streak». Om den står i fare, er det bare å beskytte vegger, tak og egen psyke. Hadde kjæledyret tatt kvelden, ville man knapt ha merket det hele. Å miste «streaken» er som livet ikke bare faller, men har falt i grus. Hvis man ikke gjør meningsløse ting, så surfer man på snap etter dagens influensere sine siste innlegg. Jeg kommer tilbake til den gjengen der.

Hvis du tror at jeg – eller vi – bør ha tiltro til enkeltmenneskets evne til å ta kloke valg, så tar du feil. Vi er bare mennesker, en av de enkleste skapningene å styre. Historien har dessverre brøytet vei for påstanden. Vi er tydeligvis ikke i stand til å håndtere dette.

Snapchat
Jeg er blant dem som har en Snapchat-konto. Det hverken plinger eller lyser hos meg, når noen ønsker å meddele sine halvoffentlige hverdagsgleder eller bilder av ungene som spiser mat med ei hånd – eller hva det måtte være av trivialiteter. Her om dagen var jeg så uheldig, at jeg ved en feiltakelse kom borti et område på skjermen min. Der sto «utforsk». Der hadde jeg aldri vært før. Her ligger de mest populære personene – eller influenserne – på Snapchat. Algoritmene går amok for å vise meg det heiteste dopet om dagen. Her var det både treningsfruer, store romper, duckface-varianter i alskens positurer, Hanne Sørvaag som sa god natt til sine følgere, en haug med «kjendiser» som har deltatt i Paradise Hotell, Ex on the beach og resten av fjernsynets mer oppbyggelige programmer, og ikke minst vår allestedsnærværende Sophie Elise. En annen festlighet var en Anna Rasmussen. Jeg er ikke en bedreviter, men å promotere egne barn i alle kanaler døgnet rundt, kan umulig være innafor. Det er bare harry.

En av de mest populære amerikanske snapperne – aner ikke hva denne mannen het – tok video av seg selv, iført dagens mote, mens han snakket og snurret rundt sin egen akse samtidig. Slapp av, kompis. Du blir sett. Bare ikke av meg, sånn til vanlig. Budskapet var at vi alle måtte tro på det beste oss i selv. Fint det. Dette er altså denne verden vi gir våre barn full tilgang til. Hva er så problemet med dette? Underholdning har da menneskeheten alltid hatt. Problemet er mengden, idiotien og hele systemet som gjør at Snapchat og andre sosiale medier har innebygde belønningssystemer som tar helt av sted. Karl Marx sammenlignet religion med opium, velegnet til å sløve ned folk. Det er nesten så jeg har lyst til å si at vi skal glemme cannabis som ungdomsfiende. Vi har et helt annet, nytt dop på listen.

Vær voksen
Derfor er sjansen stor, for at både dine barn eller du som leser dette faktisk har hatt telefonen med på do. Det bør vel være tegn nok. Og til de av dere som mener det er så vanskelig å ta mobilen fra ungene, stenge av hele nettet eller innføre knallharde restriksjoner – eller åpningstider på nett, eller en form for «lørdagsgodt» for ungdom (les mobilbruk til angitt tid): Hvorfor er dere egentlig foreldre? For å dope ned arvingen, eller for å gi oppdragelse et ansikt slik foreldre skal?

Hvis du trenger hjelp til å forstå, kan du jo lure på hva som antakelig skjer om du utstyrer ungene dine med sjokolade 24/7? Svaret tenkte du deg frem til i stad. Mens du funderer videre på hva mobilen gjør med dine arvinger, kan du spørre deg hvorfor de fleste barn i dag ringer foreldrene sine rett etter trening eller skoletid? Hvorfor telefonen er fast inventar på toalettet? Hvorfor ringeklokke-produsenter går konkurs i et alarmerende tempo? Hvorfor telefonen din ringer ca. 1 minutt etter podens trening, fordi han eller hun lurer på hvor du er? Eller hvorfor mobilen er sirlig plassert mellom mennesket og tv-skjermen? En filosofisk avslutning ville være å spørre hvor lenge fabrikker som lager tv-skjermer vil overleve og gå over til å bli dinosaurer? Eller hvorfor barna ikke lenger er å finne på utsiden av husets fire vegger. Spør du dem selv, aner de ikke – eller sagt på en annen måte: «Vi snakker med de andre». Nei, dere sender bilder fra doen.

Det er kanskje på tide å trekke ned? Husk å vaske telefonen din før du beveger deg ut i virkeligheten. Den er på andre siden av døra. God snap-helg fra klosettet.

Back To Top