fbpx
skip to Main Content
Illustrasjon: Colorbox/Montasje: Maria Åsheim

Å skrike gjennom glass

Fortjener man ikke å bli ropt opp på skikkelig vis før man skal inn til legen?

Blodsukkeret var nede på krisenivå og tanken på pizzaen som sto hjemme og ble kald gjorde ikke humøret noe bedre. To timers ventetid på legevakta kan ta smilet fra de fleste, men det er sånt man må regne med når du stiller med en skade som ikke er akutt. Så det var ikke derfor jeg fikk hakeslepp og lot meg irritere. Det man i det minste må kunne regne med hos både legevakt, sykehus og fastlege er å bli behandlet på en skikkelig måte når ditt navn ropes opp og ventetida endelig er over.

Skreket opp
Person etter person ble ropt opp og sendt inn til legen. Eller egentlig kan det bedre beskrives som skreket opp. Selv er jeg døv på det ene øret og hadde ikke sjans til å høre hva de bak skranken eller inne i området hvor man venter på legene ropte. At det var en pasient de skulle ha tak i var tydelig, men å høre et etternavn når det skrikes gjennom en eller to glassvegger er mer enn man kan forvente av en stakkars legevaktpasient. Uansett hvor kraftige lunger du har skal det litt av et lydnivå til for å nå gjennom glassburet de ansatte sitter bak og inn i glassburet de ventende blir henvist til. Sånt et lydnivå mener jeg ikke passer seg på en legevakt. Det lave blodsukkeret ga meg lyst til å skrike tilbake.
«VI HØRER DERE IKKE, KOM INN HIT OG SNAKK SOM FOLK!»
Av hensyn til normal høflighet og de mange små barna som var langt mer lei av å vente enn meg lot jeg det være, og nøyde meg med å himle høyt og tydelig med øynene.

Ikke godt nok
Det kan selvfølgelig være mange grunner til denne merkelige oppførselen. Om det var særdeles hektisk denne dagen, om calling-systemet var ødelagt eller om det var for få på jobb til å nå over alle oppgavene kan ikke jeg svare på. I grunnen kommer jeg uansett ikke på noen unnskyldning som er god nok til ikke å gå ut på venterommet og hente personen som er nestemann i rekken ved bruk av et helt vanlig stemmeleie.

Stemme fra meg
Ventetiden og pågangen på legevakta i Arendal har gjort at en ny ordning hvor man tester ut kveldsåpne fastlegekontor tvinger seg frem. En evaluering av legevakta i Arendal fra 2014 viste at 75 prosent av dem som oppsøker legevakta er i såpass god form at de kunne ventet og fått hjelp fra fastlegen i vanlig åpningstid. Hadde jeg vært politiker ville jeg gitt en stemme i retning av å gjøre ordningen permanent, på fastlegekontoret jeg går på blir jeg i det minste ønsket velkommen og kalt inn til legen på ordinært vis, uten at to glassvegger trengs mellom oss. Selv om ventetida der også er så lang at pizzaen blir kald og blodsukkeret daler, men det får være en annen heljeprat.

 

 

 

Back To Top