Men likestilling på badet får du aldri!

– En mamma som kjører bil!

Ha, ha, det var morsomt!

Jeg holder på å kjøre av veien av kommentaren fra baksetet.

Femåringen har med seg en venn hjem fra barnehagen. Vennen har ikke en mamma som kjører bil. Joda, jeg vet det er noen uker etter 8.mars nå. Men like fullt betyr det at vi fortsatt har noen runder å gå. Det hjelper lite å tenke likestilling kun en dag i året. Den oppvoksende generasjonen må fortsatt veiledes. Og mange i den oppvoksende generasjon er barn av mødre og fedre fra andre land som ikke har kommet like langt som oss i likestillingen.

Blått eller rosa bånd?
Vi må pirke litt borti den rosa prinsessekjolen. Selv om den er aldri så vanskelig å få av. Hadde jeg hatt små jenter i hus, hadde de sikkert gått rundt i rosa prinsessekjoler og Cherrox de også. Det er jo det de blir eksponert for. Markedet styrer. Selv når du skal ha pakket inn en gave i butikken, spør de om det er til gutt eller jente før de velger farge på gavebåndet. Første gang jeg ble spurt om det, svarte jeg at det var vel det samme hvilken farge hun valgte på båndet til den nyfødte babyen. Nå svarer jeg alltid pliktoppfyllende på spørsmålet.

Lego for jenter
Det er morsomt å ta et blikk tilbake til 80-tallet, på reklameplakatene den gang. Da har vi faktisk gått tilbake flere skritt i hvordan vi fremstiller jenter og gutter. En reklameplakat fra Lego i 1981 viser en jente i snekkerbukse, joggesko og flerfarget Lego i armene. I dag reklamerer samme lekebedrift med rosa Lego Friends for jenter. Her er det butikker, kiosker, dyrleger og andre hyggelige hverdags­situasjoner. Ingen superhelter eller monstre. Hvem har sagt at jenter ikke kan leke med samme Lego som guttene? Hvem har bestemt at jenter og gutter skal ha hver sine hyller i lekebutikken?

Tjener mer
Faktisk så er det færre kjønnsnøytrale leker i butikkhyllene nå enn på 70-tallet. Utvalget har blitt mer kjønnsdelt. Det er så klart en større inntjening i å dele markedet i to. Når flere familier har både små jenter og små gutter, selger butikkene flere leker, enn om de kunne lekt med det samme.

Jentehelter i Disney
En filmregissør i New York fortalte meg nettopp at Disneyfilmen Frost – en av tidenes største kassasuksesser, i utgangs­punktet hadde problemer med å få produsent siden den ble ansett for å være en jentefilm. De mente den ikke ville nå frem til guttene. Der tok de feil. En film med en jentehelt kan like fullt nå inn til guttene. Hvorfor skulle den ikke det? Det handler bare om hvordan du fremstiller henne. Som den nyeste Disneyfilmen, Zootropolis, hvor helten er en jentekanin som blir politi og bryter med alle fordommer om hva en liten kanin kan klare. Disney er på god vei mot noe.

Drømte om å hete Linn
Ok, det var ikke alltid like gøy å være datter av Saltrøds fremste kvinnesaks­kvinne. Som den eneste jenta i klassen med kort hår og blå cordfløyelsbukser, sto jeg ikke fremst i køen blant de som ble spurt av guttene om å være sammen. Jeg drømte om å hete både Cecilie, Linn, Maria og Lene. Eller aller helst et søtt dobbeltnavn. I mangel av fletter, gikk jeg med strømpebukse på hodet, tyvlånte de høyhælte skoene til mammas venninner som sto i gangen og jeg lekte med Barbie-dukker i smug lenge etter at venninnene mine hadde lagt dem på loftet.

Mannen velger lampe
Det var heller ikke noe gøy å ha en mamma som aldri klarte å ta kaken tidsnok ut av ovnen, og som trasket rundt med brede, flate sko blant alle de høyhælte på foreldremøtene på skolen. Men det har vel påvirket meg i like­stillingens tegn. Jeg tar min halvdel av veien bak rattet på langtur. Ofte mer, siden mannen ofte blir akutt trøtt. Jeg sager og skrur opp hyller på veggen. Mannen velger stoler og lamper. Vi har delt svangerskapspermisjonen rettferdig i to – hvor jeg nesten klarte å la være å blande meg inn i klesvalget hans til barna. Og husvasken er det ingen av oss som ser på som sitt hovedansvar, så det setter vi bort til guttene.

Det er bare ett område ingen må kreve at jeg skal være likestilt på – tiden på badet om morgenen!