KATTEELSKER: Frivillig Line Middtun Vil Være Med På å Lage Et Trygt Sted For Kattene. Foto: B. MiRee Abrahamsen
KATTEELSKER: Frivillig Line Middtun vil være med på å lage et trygt sted for kattene. Foto: B. MiRee Abrahamsen

I kattenes rike

Har du pels? Har du hale og fire ben? Er du hjemløs? Da er kattehjemmet på Utsiktsveien 1 i Arendal antakeligvis det beste stedet å være. Nå om sommeren får huset ekstra mange nye beboere. Katter er jo som regel gratis – bruk og kast-materiale. Heldigvis finnes det gode hjelpere på to ben som bruker av sin egen tid for å redde katter ingen vil ha. Den oppgaven tar de ikke lett på.  

Jenny Rose Bengtson (23), nestleder i Dyrenes Beskytter Aust-Agder åpner. En umiskjennelig lukt av katt står som en lett sky ut av døren i samme øyeblikk som den åpnes.
– Velkommen, smiler Jenny, hun er sikkert vant til duften.

I gangen står bur og en oppslagstavle med navn på beboerne, for tiden fire voksne og elleve småtasser. Her bor for eksempel Doris (mor). Hun er foreløpig i karantene. Så er det Harry (svart med litt hvitt på nesa, hvit under haka og svarte poter). Han residerer på kontoret. Andre har mer fremmedklingende navn, som Makalele (svart, hunn). Hun bor i stua. Aragorn (svart, hann), er også henvist til kontoret. Det er altså organisasjonen Dyrenes Beskytter Aust-Agder som driver stedet. Foruten kattene, har en rotte losji her. Men tidligere har de hatt flere typer beboere. Jenny ramser opp:
–  Vi har kaniner i fosterhjem, og fugler, hamster og marsvin har vært innom, en sjelden gang en hund.

Jenny er veganer, katteeier og butikkmedarbeider på Pollen Design. Hun ble med i Dyrenes Beskytter etter at hun så en annonse om åpent hus på Kattehjemmet. Etter dette ble hun frivillig. Denne uken har hun brukt åtte timer her. Og ennå er det bare tirsdag.

Bare for jenter?

Kattehjemmet har tre rom. Det er stuen, bebodd av voksne, friske, kastrerte katter. På den andre siden ligger kontoret. For tiden får tre kull kattunger boltre seg der. Til sist er det karantenen, alle nyankomne og ny-kastrerte katter må innom der.

VOKSENSONE: Stuen er forbeholdt voksne, friske katter. Foto: B. MiRee Abrahamsen

VOKSENSONE: Stuen er forbeholdt voksne, friske katter. Foto: B. MiRee Abrahamsen

Driften er basert på frivillighet. Uten frivillige går det ikke. De kan skrive seg på en liste. Det finnes morgenvakter og kveldsvakter. Noen har bare minivakt på en time, mens andre blir der lenger. Vaktene ser at alt er i orden, at kattene har mat og vann. Alle får opplæring, men de fleste vaktene er vant til dyr. Et pussig faktum er at alle de frivillige er jenter. Er søte kattepuser ødeleggende for maskuliniteten? Ikke en eneste gutt har meldt seg som kattevenn. Jenny tror jenter kanskje føler mer omsorg for dyr, spesielt dersom de er små eller skadde.

Nesten alt de har, er donert. Støttemedlemmer og medlemskontingenten sper på driftskassen.
– I fjor brukte vi over 100 000 på veterinær. Det er den største utgiftsposten, men vi har fått en veldig god avtale med Dyreklinikken Sør, sier Jenny.

Det er langt fra gratis å drive på med kattehjelp. Medisiner, ormekurer, mat og utstyr. Alt koster.

Flørting i vinduet og smågretten dronning

Vi går inn i stuen. Der sitter tre sorte katter. Her gjelds det ikke å være overtroisk. Kattene må være inne. Det kryr av katter i nabolaget, men ingen av naboene har noe å si på kattehjemmet. De sorte kattene sitter i hver sin vinduskarm og stirrer gjennom hønsenetting mot friheten.
– Våre katter er innendørs hele tiden. De skal ikke bli for vant til omgivelsene, og kanskje hadde det blitt mer bråk ute, dersom de hadde gått fritt. For vakten er det også mer oversiktlig når kattene er inne. Men de sitter i karmen – og noen av dem har friere som kommer og hilser på gjennom nettingen, smiler Jenny.

 

Stort sett er kattene gode venner. De er kolonidyr som lever i et hierarki, og er gode på kommunikasjon, ifølge Jenny. Men den ene er litt av en surmaget dronning. Prøver noen av de to hannkattene å ta plassen hennes, klikker hun, og gir fra seg noen fres, legger ørene bakover og slenger ut en uvennlig pote.
– Makalele er litt dronning. Hun tåler ikke at de prøver å ta tronen hennes. Man skal heller ikke klappe henne på rompa, så det er ikke en katt for en barnefamilie.

Pusene kan altså ikke gå ut. Men inne boltrer de seg i et paradis av klatrestammer, senger, puter og små sovepalass. De får melkesyrebakterier fra sprøyte, og superkattemat. I kattehjemmet er ordinær Whiskas et skjellsord. Histen og pisten ligger leker og ting som til forveksling likner noe man kjøper til menneskebabyer.

I andre etasje bor Synnøve. Det er hun som leier ut huset til kattene. For når ingen av de frivillige er her, bor de alene.
–  Det er ikke hvem som helst som hadde leid ut en hel etasje til katter. Synnøve er veldig grei, og gir oss en god pris. Hun er veldig glad i katter og har to selv. Dersom ingen av de frivillige kan komme, tar hun en tur ned i kjelleren for å sjekke.

Et røverkjøp

Katter koster som regel ikke noe, med mindre det er rasekatter. Men rasekatter blir ikke hjemløse, og skulle de bli det, adopteres de vekk med en gang – selv omplasserings-rasekatter til flere tusen kroner forsvinner på et blunk. Vanlige norske huskatter står ikke  høyt i kurs. Det er ikke alltid enkelt å adoptere bort en katt. Og spesielt ikke voksne.
–  Kattunger er populære, spesielt trikolor. Kommer det trikolor-unger inn, er de vekk med en gang. Langhårete går også raskt. Men jeg spør folk om det ikke er noe utover pelsen de ønsker. Hvis folk har hatt katt tidligere, har de gjerne preferanser. De har de ofte lyst på en som likner, forteller Jenny.

LEKETID: For de frivillige er det en del gjøremål, men lek er kosing er også viktig. Foto: B. MiRee Abrahamsen

LEKETID: For de frivillige er det en del gjøremål, men lek er kosing er også viktig. Foto: B. MiRee Abrahamsen

Målet er at alle kattene skal få sin egen familie. Før det skjer er de innom veterinær Anja B. Pedersen på Stoa, for å kastreres. De som er syke er i karantene og får behandling, de magre fetes opp. Kattene vaksineres, får ormekur og er både øremerket og chippet.
– Egentlig er det et «røverkjøp» å adoptere katt herfra. Vi har satt en symbolsk sum for å dekke noen kostnader, og for å prøve å øke katters verdi i samfunnet. Å hente en ferdig «behandlet» katt koster 500 kroner for en kattunge, 900 for en voksen. Det er billig, for en enkel kastrering kan godt komme opp i 3000 kroner. Hvis man synes det er dyrt, sier jeg til de som kommer, at de egentlig ikke har råd til å ha katt. De som betaler vet hva de går til. Det blir annerledes enn å hente enn gratis katt på finn.no, sier hun.

Kjærlighet ved første blikk

Det er heller ikke bare å spasere inn og hente en katt. De som adopterer må skrive under på kontrakt. Der står det at katten ikke skal behandles som et leketøy. Hvis katten er for ung til å kastreres på kattehjemmet, plikter eierne å gjøre dette selv. Blir katten vanskjøttet, har Dyrenes Beskytter rett til å ta den tilbake. Adoptivfamilien skal dessuten gjennom et intervju der Jenny, eller de andre tar seg god tid.
– Hvis jeg får en dårlig følelse, må jeg bare si nei. Det har ikke hendt ofte, men det har skjedd, medgir hun.

TERAPI: Linn Emilia Olsen sliter med helseproblemer, og synes det er meningsfullt å være o kattehuset, både for kattene og henne. Foto: B. MiRee Abrahamsen

TERAPI: Linn Emilia Olsen sliter med helseproblemer, og synes det er meningsfullt å være o kattehuset, både for kattene og henne. Foto: B. MiRee Abrahamsen

Man kunne kanskje tenke seg at katter blir levert tilbake, dersom den ikke faller i smak over tid. Men det er sjeldent.
–  Vi fikk han sorte der i retur, men det var fordi en i familien utviklet allergi. Det var selvfølgelig dumt, men han skal nok få et hjem etter hvert, sier Jenny håpefullt.

Mange som kommer har vært på nettsiden eller Facebooksiden og valgt seg ut en på forhånd.
– Når de kommer kan det være kjærlighet ved første blikk, men av og til tar det litt lenger tid, sier Jenny, som også tydeligvis har en viss forretningssans: – Jeg forklarer dem at dersom de først har én katt, er det ikke store forskjellen om de tar en til, ler hun.

Utpressingsmetoder

Folk tar kontakt. I ett kjør. Men ikke for å hente katt. Noen har kanskje sett en hjemløs katt som trenger hjelp. Men de fleste vil bare bli kvitt kjæledyret.
– De spiller vilt på følelser Her om dagen ble vi tilbudt to katter som skulle vekk på grunn av «endret livssituasjon», en vanlig unnskyldning. Så fikk vi en tidsfrist. Etter en viss dato, ville de bli tatt av dage. Jeg måtte si nei. Dessverre. Vi kan ikke ta inn alle katter folk ikke vil ha. Kattehjemmet er ingen sikkerhetsventil for folk som ikke gidder å ha katt lenger. Vi prioriterer ville og syke katter, for de har ingen som tar seg av dem. Det er beklagelig, men det er slik. Vi må sette foten ned et sted. Ikke har vi nok fosterhjem heller – vi er alltid på let etter flere, sukker Jenny.

Katter skal plasseres ut igjen. Selv om alle kattene som har vært innom de siste årene, rundt 150 har fått nye hjem, er det ikke så enkelt. Men av og til ordner ting seg automatisk. Mange som har fosterkatt, blir så glade i den at de ikke vil gi den fra seg igjen.
– Kattunger blir plasserte hos noen, og så bare «vokser de inn» i familien, og blir der. Det var det som skjedde med kjæresten min, ler Jenny, som selv har vært fostermor for utallige katter.

OMSORGSFULL: Cecilie Midttun gleder seg til å fortsette som frivillig fremover. Foto: B. MiRee Abrahamsen

OMSORGSFULL: Cecilie Midttun gleder seg til å fortsette som frivillig fremover. Foto: B. MiRee Abrahamsen

Grusomheter

 Mange av kattene er ikke så heldige. Grusomhetenes kreativitet kjenner ikke grenser.
– Katter kan få unger hele året, men nå er det yngletid. Folk finner forlatte kattunger i esker langs veien, folk skal på ferie og så reiser de fra dyrene sine. Mange husløse katter har en gang hatt et hjem. Noen katter blir foret av turister på ferie, så blir de avhengige. Når de ferierende drar, klarer de seg ikke gjennom vinteren og dør. Ellers finner folk kattunger i polstrede plastposer, andre knytter igjen en pose og hiver kattungene fra verandaen. Vi får høre så mye, men uten beviser kan vi ikke gjøre noe.

Nå er det blitt forbudt å reise fra kjæledyret sitt. Men selv om Dyrenes Beskytter hører mye, har de ikke anmeldt noen på tre år. Mange som forteller historier, er naboer, og de ønsker ikke å ta saken videre.
– Vi oppfordrer folk til å melde fra til mattilsynet eller ringe politiet, sier Jenny.q2

Nevrotisk karantenekatt

Inn i karantenen, som i virkeligheten er et bad, får ikke hvem som helst komme. En nevrotisk kattemor ligger i et hjørne og dier en unge. En mye eldre kattunge, til forveksling lik den rødstripede Whiskas-katten hopper kjekt rundt.
–  Han her var alene, og så tok kattemoren ham til seg.

KARANTENE: I karantenen ligger en nervøs kattemor med en liten unge, og en halvvoksen heldiggris som er blitt adoptert. Foto: B. MiRee Abrahamsen

KARANTENE: I karantenen ligger en nervøs kattemor med en liten unge, og en halvvoksen heldiggris som er blitt adoptert. Foto: B. MiRee Abrahamsen

For meg ser det ut som en halvvoksen katt, en freeloader. Han er ganske rampete, og bærer ikke preg av å være avsondret fra de andre.
– Med tiden håper vi at kattemor også skal slappe av og bli så tillitsfull som han her, sier Jenny og klør ham i nakken.

Utenfor karantenen boltrer en diger gjeng kattunger seg. Cecilie hjelper Jenny med å gi dem ormekur. Jenny instruerer de nye frivillige om hvordan ting bør gjøres. Det er mye å tenke på.
– Hos kattungene støvsuger vi ikke, for da blir ungene nervøse. Her er det bare å ta frem feiekost og brett, forklarer hun.

Cecilie nikker og følger med, samtidig som hun manøvrerer det lille nurket ned på gulvet.

Katteskytsengel

Det er ikke alle kattunger som er like heldige. Men noen har kanskje en katteskytsengel med seg likevel. Jenny forteller om en hendelse fra i fjor: –  En av de frivillige var i byen på kveldstid. Plutselig hørte hun stusselig piping fra et smug på Tyholmen. Hun lette til hun fant en liten kattunge som hadde surret seg inn i noe tauverk. Den hang helt fast. Vi går ut i fra at det var en hjemløs katt som hadde fått unger ute, i en søppelhaug. Ungen hadde vel falt ned og surret seg fast. Vi fikk lirket den ut, og heldigvis hadde den ikke fått alvorlige skader, men den var underernært og livredd. Siden satt vi opp feller og fikk tak i søsknene også, forteller Jenny.

I det jeg går, forteller Jenny at de forbereder nok en åpent-hus-dag, og håper på at flere frivillige eller potensielle fosterhjem vil dukke opp. For selv om viljen er god og innsatsen høy, er Jenny smertelig klar over realitetene:
– Det finnes så mange katter som trenger et hjem, langt flere hjem enn vi har i dag.

 

 De frivillige

Vi møtte tre frivillige jenter som hadde sett på Facebook at Dyrenes Beskytter trenger frivillige.  Inntrykkene etter første dag var positive.

Linn Emilia Olsen (18) :

Jeg er utredet for ME, men legene vet ikke hva jeg feiler. På grunn av helseproblemer er det vanskelig å tilrettelegge skole og jobb, og jeg sitter derfor mye stille. Dersom jeg er i form, vil jeg komme hit, for det føles meningsfullt. Hjemme har jeg en egen katt, men disse her trenger mer selskap. I dag er første dagen min, og det er en del ting å huske på, for det er ikke nok å bare sitte å kose med dem. 

Line Midttun (20) Jeg var her i fjor for å adoptere en katt. Det er overveldende å komme hit – det er så mye søtt! Det er fint at flere katter er samlet her, det virker trygt og godt. Katter er kontaktsøkende dyr, og for meg føles det fint å kunne gi noe tilbake.

Cecilie Midttun (22)  Da jeg så Dyrenes Beskytters melding på Facebook, tok jeg med søsteren min, Line. Fremover ønsker jeg å bidra her så mye som mulig, men jeg har en hest å passe på også.  Jeg synes Kattehjemmet er bra, fordi her kan husløse katter roe seg i trygge omgivelser.

 

 

 Fakta

Dyrenes Beskytter Aust-Agder er en frittstående organisasjon, og må ikke forveksles med Dyrebeskyttelsen. Den har heller ikke noe med Dyrenes Beskytter Kristiansand å gjøre. Organisasjonen har per i dag 80 medlemmer, og et styre på åtte medlemmer som velges på årsmøte. Leder i Aust-Agder er Marion Ramstad.

Man kan støtte organisasjonen ved donasjoner, å bli medlem, eller gjennom «Grasrotandelen» når man tipper.

Organisasjonen er på facebook, har instagramkonto, og har egen nettside: www.dbaa.no